Kongressen har vedtatt en lov som gir amnesti til dem som hjalp de føderale myndighetene med ulovlig overvåkning rett efter angrepet 11.september. Nürnberg-prinsippet burde være bedre kjent også blant amerikanske lovgivere.
Det var igår at meldingene kom, både på nettavisene og i etermediene, om at Senatet har vedtatt loven. Obama stemte for. Clinton stemte mot. McCain drev valgkamp og stemte ikke. President Bush har allerede signert loven melder VG, og loven dermed kan tre i kraft.
Aftenposten skriver om amnestiet: «Den ny loven innebærer blant annet at teleselskapene som bisto overvåkingstjenesten med avlytting i tiden etter terrorangrepene i 2001, ikke kan straffeforfølges.»
Og videre: «Etter terrorangrepene i 2001 ga Bush tillatelse til at det nasjonale sikkerhetsbyrået NSA avlyttet samtaler og fulgte med på e-post både i USA og i utlandet uten at noen domstoler var involvert.
I henhold til en lov fra 1978 skulle avlyttingen blitt godkjent av en spesialopprettet domstol.
Avlyttingsprogrammet ble kjent i 2005 og skapte rabalder blant borgerrettsorganisasjoner, men Bush mener praksisen var lovlig ettersom han hadde vide fullmakter i en krigssituasjon.
Denne avlyttingen ble foretatt uten rettslig fullmakt.»
Nürnberg-prinsippet vs. JFK-holdningen
Jeg festet meg ved en begrunnelse som ble gitt på radio (oversatt av meg):
«Hvis regjeringen ber deg om å gjøre noe, så sier du ikke nei.»
Det minner meg mye om en formulering i John F. Kennedys innsettelsestale: «Ikke spør hva landet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet».
Det er altså snakk om lovstridig avlytning av kommunikasjon det er gitt amnesti til. La oss dra en linje til; Lund-kommisjonen i Norge, nedsatt for å ta et oppgjør ikke med lovlig og berettiget overvåkning (slik noen tror), men den lovstridige overvåkningen.
Stater holder seg ofte med ikke bare kjent og synlig politi, men også med hemmelig politi. Sistnevnte skal ta seg av de mer alvorlige truslene – mot landets sikkerhet. Men også et hemmelig politi må operere innenfor loven.
Saksøke statens lakeier?
Amerikanske borgere som ble overvåket ulovlig i den perioden det er snakk om, kan ha risikert stigmatisering i yrkeslivet, blitt hindret i å ta utdannelse etc. Disse burde naturligvis gå til sak mot statens lakeier.
Det er dessverre umulig, med det vedtatte amnestiet.
Slik gjør individets og demokratiets høyborg USA seg til beskytter også av dem som tjener diktaturer.
I krigsforbryterrettssaken i Nürnberg i 1945/46 ble det slått fast at å henvise til ordre ikke var nok til å unngå domfellelse. Tvert imot ble det personlige ansvar og den personlige integritet fremhevet. Man burde forstå at det man gjorde var galt, og enten si stopp, eller rett og slett unnlate å følge ordre.
USA har nå gitt også diktaturenes lakeier argumenter å bruke; når staten ber deg gjøre noe, sier du ikke nei. Det er jo til landets beste.
Det er trist og tragisk at et land tuftet på individualisme og det personlige ansvar, samt grenser for statens makt, skal finne på slikt.
