Unge Høyres leder kritiserer sitt moderparti for å bryte avtalen i Stortinget om det nye religionsfaget i skolen, og mener det er av hensyn til fremtidig samarbeide med KrF. Et viktig utspill, og UH bør mobilisere i nominasjonene fremover.
Det letteste for en ungdomsleder er å få oppslag i media ved å kritisere sitt moderparti. I denne saken har Henrik Asheim imidlertid viktige poenger. Vi har under Kort sagt nevnt denne saken, med henvisning til UHs nettside. I lokalavisen Budstikka.
Marie Simonsens kommenterte utspillet i Dagbladet igår. Hun skriver: «KrF har smart nok tatt copyright på verdiene. Asheim observerte tørt at partiet har en tendens til å opphøye alt det mener til «viktige verdisaker», som om det ville være umulig å fire i slike saker uten å selge sjela si, men spørsmålet om formålsparagraf i skolen er selvfølgelig like mye en verdisak for Høyre. Det burde i hvert fall være det, selv om man kan tvile når man ser hvordan Høyre ofret verdisaker i Bondevik II-regjeringen til fordel for de mer pekuniære som skattelette. Asheim konkluderer at Høyre solgte seg for billig.»
Det er ikke vanskelig å være enig, hverken med Simonsen eller Asheim. KrFs copyright på «verdian» må brytes. Det er like legitimt å ha liberale standpunkter i verdispørsmål som det er å ha konservative eller reaksjonære. Sistnevnte grupperinger, representert spesielt ved KrF og FrP må respektere at det går an å komme frem til andre holdninger når det gjelder abort, forhold mellom mennesker av samme kjønn, etc. – som er like verdibaserte og viktige for oss som har slike holdninger.
Stridsspørsmålet er om statsapparatet skal brukes til å påtvinge andre sine verdibaserte holdninger og standpunkter.
Verdiskille i begge leire
Stortingets vedtak av felles ekteskapslov 11.juni iår viser at skillet mellom verdliberale og verdikonservative ikke følger hovedskillelinjen mellom sosialister og ikke-sosialister, men går tvers gjennom begge sider.
På den ikke-sosialistiske siden er Venstre og Høyre i hovedsak på den verdiliberale siden, i den forstand at de ikke ønsker statlig innblanding i folks verdivalg (statskirke, kristen formålsparagraf, valg av samlivsform og partner osv), mens KrF og FrP er ønsker å bruke statsapparatet i verdikampen. På den sosialistiske siden er SP verdikonservative, mens Ap og SV er liberale. Dette er naturligvis en generalisering, bildet er mer komplisert (bl.a innenfor Høyre og SP). Men i hovedtrekk er det en korrekt beskrivelse. Det er imidlertid usikkert hvordan SP vil opptre hvis de blir løsrevet fra dagens regjeringssamarbeid.¨
En helt annen sak er hvorledes Høyre vil forholde seg til FrP når det gjelder verdispørsmålene, hvis de to partiene skal forhandle om regjeringssamarbeid efter valget neste år. Vil Asheim være like tøff mot FrP som mot KrF?
For å illustrere problemene på denne siden av streken er det bare å nevne at KrF på sin oppsummerende pressekonferanse før ferien utnevnte SV til sin hovedmotstander foran valget i 2009. Spesielt på grunn av de verdiliberale holdningene. Men Dagfinn Høybråten og co kunne jo like gjerne utnevnt sin tidligere regjeringspartner fra Bondevik I og II; Venstre til hovedmotstander. For SV og Venstre deler mange av de holdningene KrF maner til kamp mot. Så komplisert og uoversiktlig er verdibildet på ikke-sosialistisk side.
Mobilisering nødvendig
De store verdisakene kan imidlertid anses som avgjort i denne perioden; statskirken, kristen formålsparagraf, felles ekteskapslov. KrF og FrP vil gå til valg på å reversere ekteskapsloven.
Et drøyt år før valget ligger det an til ikke-sosialistisk flertall, men det er helt i det blå hvilken regjering som blir etablert.
I en slik situasjon er Asheims advarsel til moderpartiet betimelig. Men han kan gjøre mer, og det gjennom helt legitimt og traust organisasjonsarbeid; mobilisere foran nominasjonene i Høyres fylkeslag. Kartlegge kandidatenes holdninger i viktige verdispørsmål. Sørge for at Unge Høyre-troppene har betalt nødvendig kontingent for å delta i nominasjonsarbeidets avgjørende slag.
