Regjeringen har hittil kviet seg for å fortelle hvordan de tenker om den videre prosessen for EUs datalagringsdirektiv. Nå foreligger muligens svaret.
Det er Samferdselsdepartementet som er ansvarlig for arbeidet med EUs datalagringsdirektiv. På departementets hjemmesider ligger en tale som ble holdt hos PT-forum i Lillesand, 11.juni. Foredraget har tittelen ”Hvor går konkurransen i Norge? Politiske signaler og retninger”.
Talen ble holdt av politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien, men som hun selv sier innledningsvis: «Det var egentlig statssekretær Hege Solbakken som skulle vært her i dag, men hun var opptatt på annet hold.»
Merk at talen ble holdt samme dag som FrPs forslag om egen sak til Stortinget om alle konsekvenser ved eventuell innlemmelse av EU-direktivet ble debattert og nedstemt i Stortinget.
Avklaring om den videre prosessen
Da FrPs forslag ble behandlet om kvelden 11.juni sa ansvarlig statsråd Liv Signe Navarsete: «Når det gjeld det sentrale spørsmål om datalagringsdirektivet skal innlemmast i norsk lov, har Regjeringa enno ikkje teke stilling til det, og det er fleire årsaker til dette. For det fyrste er det ikkje avklart om direktivet er EØS-relevant. Me må vurdere om det er slik at innhaldet i direktivet fell innanfor det saklege verkeområdet til EØS-avtalen eller ikkje.»
Og videre: «Dersom Irland skulle vinne fram, vil direktivet vere ugyldig. Mykje talar for at me i Noreg derfor bør vente med å ta endeleg stilling til EØS-relevansen til dom har falle. For det andre er heile problematikken i samband med innføring av ei lagringsplikt for data knytt til elektronisk kommunikasjon utfordrande. Det er fleire omsyn og delvis motstridande interesser som skal balanserast når ein skal vurdere ei lagringsplikt.»
Og tilslutt: «Eg skal ikkje gå nærare inn på denne diskusjonen no, for Regjeringa skal om kort tid ta stilling til den vidare prosessen med datalagringsdirektivet.»
Den personlige rådgiverens budskap
ble gitt tidligere samme dag som statsråden debatterte saken i Stortinget. Tingelstad Wøien sa følgende: «Ekomområdet er preget av rask teknologisk utvikling på alle felt, og mulighetene for registrering, sporing og lagring av data benyttes i relativt stor utstrekning. Dette gjøres ikke minst av hensyn til trafikksikkerheten, men også av effektivitetshensyn, som en del av kundeoppfølging eller som del av arbeidet med å forhindre kriminalitet og terror. Dette utfordrer personvernhensyn i raskt økende grad.
Det såkalte datalagringsdirektivet er et eksempel på en særlig krevende sak i denne sammenhengen. EU har innført et direktiv om datalagring som av hensyn til personvernet er særdeles omstridt. Irland har reist sak om hvorvidt direktivet skal inn under EU-retten. Direktivet er vedtatt under søyle 1, men har strengt tatt lite med markedsregulering å gjøre. Å bekjempe kriminalitet ligger under søyle 3. Vi ønsker at Noreg skal avvente avgjørelse i rettssaken før vi begynner å drøfte om direktivet skal innføres i Norge. Om Irland vinner frem er ikke direktivet en del av EØS-avtalen. Norge kan likevel sette i verk tiltak om man ønsker det. I en slik sak vil hensynet til personvernet veie tungt.»
La oss gjenta: Vi ønsker at Noreg skal avvente avgjørelse i rettssaken før vi begynner å drøfte om direktivet skal innføres i Norge.
«Vi» er i dette tilfellet regjeringen. For man må gå ut fra at hverken statssekretæren eller Navarsetes politiske rådgiver uttaler seg på fritt grunnlag i denne ømtålige politiske saken.
Dette budskapet kunne altså ikke Liv Signe Navarsete komme med i Stortinget om kvelden 11.juni. Merkelig.
Liberaleren har tidligere konstatert at Høyre, KrF og Venstre i en merknad i komiteinnstillingen til FrPs forslag kunne skrive: «Regjeringen bør avvente behandlingen av saken i påvente av avgjørelsen i søksmålet fra Irland.”
Men de kunne ikke fremme dette som forslag.
Før helgen kunne Liberaleren fastslå at om merknaden hadde blitt fremmet som forslag, ville det sannsynligvis fått flertall. For nå hadde SV, som var fraværende i debatten, kommet på banen. Partiene fra Bondevik II-regjeringen, SV – og FrP ville nok stemt for forslaget, eftersom også partiets hovedtaler Per Sandberg efterlyste et slikt forslag fra H, KrF og Venstre.
Det store spørsmålet er:
Hvorfor kan ikke regjeringen komme på banen først som sist i denne saken, og avklare at Norge kommer til å vente med en eventuell innlemmelse av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov til Irlands sak for EU-domstolen mot EU-kommisjonen er avklart?
Hva regjeringen kommer til å konkludere med, har vi kanskje nå en idé om – ved å kombinere ulike innlegg/taler fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.
Talen til Tingelstad Wøien finner du her.
