Det er ikke hver dag at Liberaleren omtales/siteres i en stortingsdebatt, men det skjedde tirsdag kveld. Da behandlet Stortinget FrPs forslag om at regjeringen skal sende en egen sak til nettopp Stortinget om alle konsekvenser hvis EUs datalagringsdirektiv skal innlemmes i norsk lov.
Det var FrPs nestformann og leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité som omtalte Liberalerens oppslag om saken. Mer om hva han sa, litt senere.
Liberaleren omtalte FrPs forslag første gang 04.april. Hvordan Stortinget ville behandle forslaget omtalte vi 06.juni. Da konkluderte vi med at Stortinget ikke vil ha en egen sak, slik FrP hadde foreslått. Samtidig satte vi fokus på at regjeringspartiene anbefalte regjeringen å vente på Irlands sak for EU-domstolen – men ikke fremmet merknaden som forslag. Og at regjeringspartiene foretrakk ikke å mene noe som helst, ved bare å henvise til at regjeringen har saken til behandling.
Saksordfører Borghild Tenden (Venstre) reagerte på Liberalerens fremstilling, og fremstilte det i et gjesteskribentinnlegg 11.06 som skivebom.
Liberaleren svarte på Tendens innlegg senere samme dag, der spørsmålet om Irlandsmerknaden ble gjentatt. Vi sa oss enige i kommentaren om at regjeringspartiene skygger unna debatten om innholdet i direktivet – men advarte Tenden mot å påstå at FrP ikke er opptatt av personvernet. Partiets merknad i komiteinnstillingen til eget forslag taler for seg selv.
Så langt Liberalerens oppslag om FrPs forslag og Stortingets behandling.
Stortingets debatt og vedtak
Samme kveld som Odelstinget hadde behandlet og vedtatt den nye ekteskapsloven, ble FrPs forslag behandlet.
Borghild Tendens vararepresentant Inge Solli fra Nittedal, som også er fylkesvaraordfører i Akershus, var fungerende saksordfører for saken.
Inge Solli holdt derfor hovedinnlegget for komiteen, om saken:
«Denne saken omhandler en eventuell implementering av EUs og rådets direktiv, datalagringsdirektivet, i norsk lov.
Formålet med EUs datalagringsdirektiv slik det nå foreligger, er å harmonisere de enkelte EU-medlemslands lovgivning knyttet til lagring av data framkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlige kriminelle handlinger.
Direktivet er framsatt under første søyle, med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten, og er i utgangspunktet EØS-relevant slik det nå foreligger. Direktivet forventes å få rettslige konsekvenser i Norge, da det må gjennomføres endringer i lovgivningen. Disse endringsforslagene må legges fram for Stortinget dersom Regjeringen kommer til den konklusjon at direktivet er EØS-relevant eller på annen måte relevant for vårt samarbeid med EU.
I innstillingen fremmes det forslag av Fremskrittspartiet, som Fremskrittspartiet orienterer om selv.
Venstres anliggende i denne saken er at vi er skeptiske til datalagringsdirektivet slik det nå foreligger. Datalagringsdirektivet reiser en rekke spørsmål hva angår personvernet. En implementering av direktivet vil innebære lagring av opplysninger om folks e-postkontakt, telefonkontakt og Internett-bruk til eventuell bruk for politiet.
Dette bryter med tidligere rettsprinsipper, ettersom kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkte for noe, skal lagres i tilfellet de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Venstre er skeptisk til en endring av prinsipper som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kunne kommunisere fritt uten å bli overvåket. Dette truer personvernet og kan true ytringsfriheten.
Det er imidlertid en del usikkerhet omkring datalagringsdirektivets videre skjebne, som gjør at det etter Venstres mening ikke haster med å legge saken fram for Stortinget.
Irland har gått til søksmål mot EU for å få annullert direktivet. Irland viser til at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det ikke kan hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten, som jo knytter direktivet opp mot Norge gjennom EØS-avtalen.
Venstre vil derfor oppfordre Regjeringen til å avvente resultatet av søksmålet fra Irland før man tar stilling til veien videre når det gjelder behandlingen av direktivet. Dommen kan avklare norske myndigheters handlingsrom for å si nei til hele eller deler av direktivet. Direktivet kan også bli annullert.
Går Regjeringen allikevel videre i denne saken med implementering av direktivet slik det foreligger, vil jeg vise til Venstres tidligere forslag om å legge seg på direktivets minimumsramme, som er seks måneders lagringstid.
I innstillingen viser regjeringspartiene kun til statsrådens svarbrev. Jeg er bekymret over at regjeringspartiene ikke er villige til å støtte mindretallets og Venstres merknader i saken og heller velger å forholde seg tause. Jeg vil utfordre regjeringspartiene på hva man egentlig mener i denne saken.
Avslutningsvis vil jeg anmode Stortinget om å støtte komiteens tilråding.»
FrPs Per Sandberg, en av forslagsstillerne, var neste ut – og omtalte altså Liberalerens oppslag om forslaget, og om komiteens innstilling:
«Jeg har i hvert fall registrert at statsråden i dag har uttalt, senest i en NRK-sending, at hun har de samme bekymringene som Fremskrittspartiet. Det er jo en liten framdrift, og det er faktisk et nytt argument for å gå for Fremskrittspartiets forslag, for det er jo ikke noen grunn til at vi ikke skal diskutere dette i et mye bredere omfang i Stortinget før vi eventuelt beslutter å implementere direktivet på en eller annen måte.
Dette datalagringsdirektivet handler jo om mye mer enn samordning og lagring av kommunikasjon. Kanskje er det på tide at Det norske storting tar en bredere debatt om personvernet? Nå er det nedsatt en kommisjon. Jeg synes faktisk at den kommisjonen skal få lov til å gå nærmere inn på direktivet og skape et grunnlag for en bredere debatt om personvernet i sin helhet.
La meg sitere fra Adresseavisen for en tid tilbake:
«Personvernet her i landet har lenge vært under press, noe vi gjentatte ganger har påpekt. I en omfattende kartlegging av personvernet i 47 land kommer Norge dårlig ut. Det er ingen trøst at også Sverige og Danmark i følge rapporten for 2007 preges av en systematisk mangel på sikring av personvernet. Det til tross for at våre to naboland har en grunnlovsfestet beskyttelse, i motsetning til Norge. Vi ligger i bunnsjiktet i Europa og får kritikk på en rekke områder. Det gjelder blant annet et asylsøkerregister, deling av informasjon mellom statlige etater, og utbredt overvåkning av finansielle og helsemessige opplysninger.»
Kanskje er det det som også ligger til grunn når Fremskrittspartiet nå har besluttet å være veldig offensiv i forkant av en eventuell implementering av datalagringsdirektivet?
Jeg synes jo også at det er litt interessant å høre på representanten Solli, som i sitt innlegg sier at han ikke ønsker å kommentere Fremskrittspartiets forslag, for det vil Fremskrittspartiet gjøre selv. Det synes jeg er meget interessant, for Venstres talskvinne på det området har jo tillatt seg å omtale både Fremskrittspartiet og andre i et magasin som heter Liberaleren. Her gjenspeiles det faktisk at Venstre er det partiet som ikke har forstått innholdet, og som ikke har forstått formålet med hvorfor Fremskrittspartiet har fremmet disse forslagene. Men heldigvis er det slik at Fremskrittspartiet slipper å lage tilsvar til Venstre, som prøver å framstille det som om Fremskrittspartiet overhodet ikke er opptatt av personvern. Liberaleren svarer faktisk Venstre og representanten Tenden selv i et oppslag i dag, der de går så langt som å si at Tendens omtale nærmest er «tendensiøs» når det gjelder personvernet, og at hun ikke har forstått noen ting. Jeg stiller også samme spørsmålet som Liberaleren gjør: Hvis det er slik at man ønsker å avvente saken i forhold til Irland, hvorfor har man da ikke fremmet et forslag om at man skal avvente den? Jeg skal ikke ta oppgaven med å kritisere dem som sitter i posisjon, men når Venstre tillater seg å kritisere i alle retninger – kritisere både forslagsstillere, posisjonen, Arbeiderpartiet og andre for å sitte stille – må i hvert fall Venstre være så ærlig at de handler selv. Venstre driver rett og slett med dobbeltkommunikasjon her og gjør ingenting for å få en offensiv rolle når det gjelder kampen mot direktivet.
Jeg vil fremme de forslag som Fremskrittspartiet står bak, og vil på det sterkeste anbefale både Venstre og andre å stemme for disse forslagene. At saken vedlegges protokollen, betyr i hvert fall at saken forbigås i stillhet. Hvis man ønsker å ta debatten, må man i hvert fall be om at man får en bredere debatt i Stortinget før eventuelle lovforslag måtte komme fra Regjeringen. Hvis det er slik at Regjeringen slår fast at dette er innenfor EØS-avtalen, vil det medføre at vi får mange lovforslag – proposisjoner – til Stortinget som måtte forhandles på forskjellige tidspunkt. Det måtte vært mye bedre å få saken som en helhet, få en samlet debatt og gjort de vedtakene som er nødvendige på alle områdene som direktivet vedrører.»
Trond Helleland (Høyre):
«Det er bra at Fremskrittspartiet nå er utålmodig når det gjelder å drøfte personvernproblemstillingen. Når Høyre velger å ikke støtte forslagene her i dag, er det fordi det nærmest er en ordre til Regjeringen om å legge fram datalagringsdirektivet til debatt før det er avklart om datalagringsdirektivet skal og må implementeres i norsk lov.
Jeg kan minne om at Høyre nettopp har fremmet et ganske bredt og omfattende representantforslag om personvernproblemstillingen, som det vil bli god anledning til å drøfte. Jeg vil i den sammenheng understreke at det er svært mange problemstillinger knyttet til personvernet som man i denne sal kan ta fatt i og drøfte, uavhengig av hvilke direktiv EU til enhver tid utformer.
Med bakgrunn i de forrige debattene som har vært her i salen i kveld, bl.a. det første forslaget om «en sikkerhetskomité i Stortinget», vil jeg peke på at mange av de problemstillingene som datalagringsdirektivet nå reiser, er en direkte følge av det tragiske som skjedde i USA den 11. september 2001. Noen forsøker jo å gjøre datalagringsdirektivet til et slags EU som storebror, et EU som skal tre personvernmessig tvilsomme saker nedover hodet på Norge. Den diskusjonen vil vi ta når vi får datalagringsdirektivet til debatt, men jeg har lyst til å minne om at veldig mye av det EU gjør på dette området, er en respons på den lovgivningen som USA har gjennomført – Homeland Security Act – og andre lovmessige grep som ble gjort som en følge av terrorangrepene i New York, Washington osv. Her er det en litt mer kompleks bakgrunn for datalagringsdirektivet, som jeg tror det er nødvendig å ha med seg.
Når det er sagt, deler jeg veldig mye av det representanten Sandberg sier om behovet for å gå nøye inn i denne debatten. Jeg er også enig med saksordføreren, som peker på at vi trenger noen avklaringer før vi kan ta fatt på debatten.
Det som imidlertid er riktig, er at det er nedsatt en personvernkommisjon. Jeg synes det er rimelig at den får noe tid til å jobbe, samtidig som Stortinget naturligvis må ta fatt i de enkelte problemstillinger knyttet til personvernet.
Jeg har lyst til å peke på en utfordring som jeg ser, for uavhengig av et datalagringsdirektiv vet vi at det er svært mange personvernømfintlige opplysninger som i dag blir lagret i ulike registre, i ulike etater og i ulike sammenhenger rundt i dette landet. Jeg mener at den problemstillingen i seg selv er viktig, men det er like viktig å diskutere: Hvordan blir disse dataene behandlet? Hva er rutinene for sletting? Og ikke minst: Hvilke ressurser har Datatilsynet til å følge opp den informasjonen som nå flyter rundt i alle mulige systemer? Det meste av det blir jo heldigvis forsvarlig lagret, men vi vet at det er mange dårlige rutiner, og at det er liten kontroll og liten oppfølging med mye av dette.
Når det er sagt, vil Høyre avvente Regjeringens utspill når det gjelder datalagringsdirektivet. Vi regner med at Regjeringen vil komme raskt på banen dersom det er nødvendig å fremme saken for Stortinget. Samtidig vil jeg understreke at det er nødvendig å ha en løpende personverndebatt på mange samfunnsområder der det er ganske store, mørke hull, fordi utviklingen teknologisk har gått så fort at de personvernmessige aspektene ikke har klart å henge med i svingene.
Derfor ser jeg fram til mer substansielle personverndebatter. Det er på mange måter en viktig debatt Fremskrittspartiet drar opp i dag, men det er mer en prosedyredebatt om hvordan vi skal behandle et direktiv, som det ennå ikke er avgjort om må behandles i Stortinget.»
Jenny Klinge (Senterpartiet):
«Det denne saka eigentleg dreier seg om, er spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet skal opp i Stortinget. Det har Regjeringa sagt at det sjølvsagt skal, og slik sett er det ikkje nokon grunn til å dra opp ein stor debatt om dette i dag – eller i kveld, får ein vel heller seie.
Eg meiner at saksordføraren hadde ein del gode synspunkt på saka i innlegget sitt. Likevel vil eg kort gjere greie for Senterpartiet sitt prinsipielle standpunkt.
Vi meiner at det ikkje er noko som tilseier at datalagringsdirektivet rører ved konkurransereglane for den indre marknaden, og at det dermed skal vere EØS-relevant. På Nordmøre, og sikkert på mange andre vakre plassar i Noreg, har vi omgrepet «å vere skuggeredd». Det er synd om vi får eit samfunn som blir meir og meir skuggeredd, og der ein går på tå hev heile tida. Vi skal ikkje på nokon måte harselere med frykta for alvorlege terrorangrep og kriminelle handlingar, men Senterpartiet tykkjer kvart land må ha ansvar for og rett til å balansere mellom det å bekjempe kriminalitet på den eine sida og det å ta vare på personvernet og rettstryggleiken til enkeltmennesket på den andre sida.»
Statsråd Liv Signe Navarsete:
«Forslagsstillarane meiner at datalagringsdirektivet reiser så viktige, uavklarte forhold om personvern og fridomsinnskrenking at direktivet eller tilsvarande ikkje må implementerast i norsk rett utan at saka er lagd fram for Stortinget.
Lat meg fyrst seie at eg er samd i at innhaldet i direktivet reiser viktige prinsipielle spørsmål som bør diskuterast grundig. Personvern er eit av dei. Eg kan forsikre forslagsstillarane om at dersom det skal innførast ei lagringsplikt for tilbydarar av elektronisk kommunikasjon i norsk rett, vil saka sjølvsagt verte lagd fram for Stortinget.
Som det går fram av brevet Samferdsledepartementet har sendt komiteen, er det pr. i dag inga lovbestemt plikt til å lagre data framkomne ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Tvert imot oppstiller ekomlova ei sletteplikt for trafikkdata som ikkje vert nytta til fakturerings- eller kommunikasjonsføremål. Ei eventuell implementering av EU sitt datalagringsdirektiv vil krevje endringar i ekomlova, og lovendringa vil måtte verte fremja i ein proposisjon til Stortinget på vanleg måte.
Når det gjeld det sentrale spørsmål om datalagringsdirektivet skal innlemmast i norsk lov, har Regjeringa enno ikkje teke stilling til det, og det er fleire årsaker til dette. For det fyrste er det ikkje avklart om direktivet er EØS-relevant. Me må vurdere om det er slik at innhaldet i direktivet fell innanfor det saklege verkeområdet til EØS-avtalen eller ikkje. EU har vedteke direktivet med heimel i artikkel 95 og innanfor det indre marknadssamarbeidet, noko som indikerer at EU vil vurdere direktivet som EØS-relevant. Men Irland har fremja sak for EF-domstolen med påstand om at direktivet er heimla i feil artikkel. Hovudargumentet til Irland er at direktivet sitt hovudføremål er nedkjemping av alvorleg kriminalitet, og at det har lite med regulering av den indre marknaden å gjere. Dersom Irland skulle vinne fram, vil direktivet vere ugyldig. Mykje talar for at me i Noreg derfor bør vente med å ta endeleg stilling til EØS-relevansen til dom har falle. For det andre er heile problematikken i samband med innføring av ei lagringsplikt for data knytt til elektronisk kommunikasjon utfordrande. Det er fleire omsyn og delvis motstridande interesser som skal balanserast når ein skal vurdere ei lagringsplikt.
I forhold til datalagringsdirektivet er det i hovudsak tre omsyn som må vurderast: For det fyrste er det omsynet til personvernet. Det andre omsynet er behovet justissektoren har for betre verktøy for å nedkjempe kriminalitet. Det tredje omsynet er konkurransen innanfor marknaden for elektronisk kommunikasjon.
I samanheng med dette Dokument nr. 8-forslaget er det særleg personvernet som er vektlagt. Representantane frå Framstegspartiet viser til at det har vore og er stor debatt om direktivet i Noreg, og at debatten i hovudsak er knytt til personvernomsyn. Det er viktig for meg å understreke at det er ein debatt som eg og resten av Regjeringa ynskjer velkomen, for den er viktig.
Dersom me implementerer datalagringsdirektivet i norsk rett, vil det medføre at store mengder personleg informasjon om oss alle skal registrerast og lagrast over relativt lang tid. Dei aller fleste av oss er aldri i politiet sitt søkjelys, og eg ser heilt klart at innføringa av ei lagringsplikt, slik det her er snakk om, set personvernet under press. Sjølv om desse data skal lagrast under strenge vilkår for informasjonstryggleik, har eg stor forståing for skepsisen knytt til at ei større mengd data om kommunikasjonen vår skal lagrast og ikkje slettast etter at fakturering er utførd. Det er heilt klart at presset mot personvernet talar mot innføring av ei generell lagringsplikt.
Politiet har på den andre sida gitt uttrykk for at elektroniske prov i mange tilfelle vil kunne vere avgjerande for oppklaringa av alvorleg kriminalitet. Dette behovet vil, dersom direktivet er EØS-relevant, måtte avvegast mot det trugsmålet ei eventuell lagring medfører for personvernet til den enkelte.
Eg skal ikkje gå nærare inn på denne diskusjonen no, for Regjeringa skal om kort tid ta stilling til den vidare prosessen med datalagringsdirektivet. Eg vil berre avslutte med å understreke at me tek personvernet svært alvorleg i denne saka, slik som me gjer på andre område innanfor samferdslesektoren.»
Efter Navarsetes innlegg var det replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP): «Jeg er veldig glad for at statsråden avslutningsvis slår fast at en er meget opptatt av personvernet, men jeg tillater meg å si at samtlige partier kanskje burde hatt et større fokus på det, særlig i fortiden.
Men nå er det kanskje på tide at vi setter oss ned alle sammen, tverrpolitisk, og har det sterkere i fokus.
Det det handler om her fra Fremskrittspartiets side, er å være litt proaktiv i forhold til direktivet som ligger der. Jeg blir litt overrasket over at Senterpartiet skal avvente en situasjon i andre land for å ha meninger om direktivet som ligger der. Det er derfor Fremskrittspartiet nå utfordrer: Kan ikke vi som selvstendig nasjon ta et standpunkt og ha en vurdering av direktivet slik som det foreligger nå, for å signalisere til EU hvorvidt vi mener at det er innenfor eller utenfor EØS-avtalen? Det er jo det Fremskrittspartiet i stor grad etterlyser her.
Kan vi ikke få en debatt raskest mulig, slik at vi kan signalisere umiddelbart til EU hvorvidt vi er enig i at dette er innenfor eller utenfor EØS-avtalen?»
Navarsetes svar: «Jenny Klinge har vel gjort greitt greie for Senterpartiet sitt syn i saka. I mitt innlegg gjorde eg greie for Regjeringa sitt syn i saka, som ein regjeringsmedlem skal gjere. I Regjeringa er det slik at ein vurderer både pro et contra, og det er òg eit spørsmål om å avvente resultatet for Irland. I dag har eg fått overlevert ei utgreiing utført av Finn Arnesen og Fredrik Sejerstedt, våre fremste EØS-juristar, som peiker på at det er heilt legitimt å avvente resultatet av rettssaka Irland har reist mot direktivet, før ein tek stilling til om det skal takast inn i avtalen. Dette vil òg bety at me slepp å gå mange rundar med EU, som me elles må. Her går det altså ei sak som vil avklare dette for oss på ein ryddig måte. Så må Noreg etterpå ta stilling til om me, uavhengig av det, vil innføre direktivet.»
Per Sandberg med oppfølgningsspørsmål: «La meg stille et spørsmål til Regjeringen via statsråden, for jeg har også nettopp fått denne utgreiingen. Jeg synes det er meget interessant, for rapporten sier ikke bare det at en kan avvente. Rapporten konkluderer med fire punkter til, og de er vel så interessante. Her sies det nærmest at det kanskje ikke vil få noen politiske konsekvenser dersom vi allerede nå slår fast at dette direktivet ligger utenfor EØS-avtalen. De sier faktisk også at hvis den norske regjeringen skal konkludere med at dette er innenfor eller utenfor, så spiller det ingen rolle politisk, for vi vil få stor frihet til å tilpasse oss direktivet, uavhengig av hvilken konklusjon Regjeringen måtte falle ned på.
Det styrker jo bare behovet for at vi bør ta debatten nå, og at Stortinget bør få delta i debatten, slik at Regjeringen kan fatte riktige vedtak som blir proaktive i forhold til at direktivet ligger der allerede.»
Nytt svar fra Navarsete: «Regjeringa har då ikkje drøfta denne saka, men har på trappene å ha ein grei diskusjon om dette. Mi haldning er at me bør avvente Irland sin prosess. Det er eg rimeleg open på. Eg meiner det er viktig å få avklart på ein ryddig måte om direktivet er EØS-relevant, før me går vidare i saka.
Så må me sjølvsagt uavhengig av det òg vurdere om delar av dette uansett er relevant for Noreg. Men det er jo viktig å tenkje igjennom at dei aller fleste av oss er lovlydige menneske, og ulempa for dei av oss må vegast opp imot behovet politiet vil ha for å få desse opplysningane.
Så er det slik at med moderne kommunikasjon, skype og IP-telefoni, kan ein vel òg bruke desse utan at det kan verte lett å spore, uavhengig av om me innfører direktivet eller ikkje.»
Arne Sortevik (FrP) stilte også spørsmål til statsråden: «Statsråden har understreket at direktivet utfordrer personvernet i Norge. Da er det også slik at tingenes rekkefølge ikke er likegyldig. Hvis man havner i en situasjon hvor man velger å tilpasse seg dette, er spesielt rekkefølgen i forhold til Personvernkommisjonens rapport viktig.
Kan statsråden forsikre oss om at vi får Personvernkommisjonens rapport om personvern til bred debatt i Stortinget før noe skjer i forhold til en mulig innpassing av EU-direktivet i Norge?»
Navarsetes svar: «I og med at Regjeringa enno ikkje har teke endeleg stilling til korleis datadirektivet skal handsamast, er det vanskeleg for meg i dag å stadfeste tidsperspektivet og i kva rekkjefølgje sakene vil kome. Det er heller ikkje denne statsråden som sit med Personvernkommisjonen sin rapport, så eg vil ikkje uttale meg på vegner av andre medlemer av Regjeringa. Det får vedkomande sjølv gjere.
Eg må berre be om å få kome tilbake til Stortinget når Regjeringa har teke sine drøftingar om dette.»
Tilbake til vanlig talerliste:
Bård Hoksrud (FrP):
«Dette er en kjempeviktig debatt. Den handler om personvernet til den enkelte. Den handler om hvilke inngrep det offentlige kan gjøre, og hvilke inngrep man vil gjøre overfor den enkeltes personvern. Så jeg synes det hadde vært bra om vi hadde fått en skikkelig lang, ordentlig, god og grundig debatt om dette. Det er nettopp det man nå ønsker med forslaget fra Fremskrittspartiet.
Så har jeg lyst til å si at jeg opplever det slik at alle i salen er enige. Alle her er faktisk enige om at dette er en viktig sak. Dette er noe man ønsker å se på, og dette er noe man vil vurdere. Alle er egentlig enig i Fremskrittspartiet forslag, men de kan bare ikke stemme for forslaget i dag. Vi skal komme tilbake, vi skal vurdere alle tingene, men vi kan altså ikke støtte opp om forslaget.
I forrige sak hadde vi en statsråd som sa at det var nok av planer, han ønsket handling. Det er nettopp det Fremskrittspartiet ønsker med å få denne saken behandlet i Stortinget i dag. Vi hadde håpet at vi hadde fått flertall. Vi ønsker handling. Datalagringsdirektivet ligger der. Vi vet hva som ligger i forslaget til datalagringsdirektivet. Men da er det jo viktig at vi – hvis man mener noe annet enn det som ligger i direktivet – kommer tidlig på banen, er proaktive og tar de utfordringene som ligger i forslaget til datalagringsdirektivet.
Jeg lurer egentlig litt på hva det er Høyre er så veldig redd for? Representanten Helleland var veldig enig i det som står i forslaget. Han var enig i mye av det som står i mindretallsforslaget, men han kunne altså ikke støtte forslaget. Er det fordi man er litt redd for hva konsekvensen er i forhold til EU? Er det det som er bekymringen? Eller hva er det egentlig som er Høyres bekymring, og som gjør at de ikke kan støtte opp om Fremskrittspartiets forslag? Det er jo ikke slik at dette forslaget er problematisk i det hele tatt. Dette forslaget er jo slik at dersom man skulle vedta endringer som påvirker personvernet, ønsker man å få en sak om det tilbake til Stortinget. Det er det som ligger i punkt II i forslaget. Før Personvernkommisjonens rapport kommer og har vært behandlet i Stortinget, ber man om at det blir framlagt en egen sak dersom deler av EUs datalagringsdirektiv skal implementeres.
Men jeg har lyst til å være positiv. Jeg synes det stort sett er bare positive signaler som kommer. Men det er også litt synd at selv om man er helt enige, kan man ikke støtte opp om og stemme for det gode forslaget som ligger der, som vil være i tråd med intensjonene og det som alle har sagt fra denne talerstol i denne saken.»
Arne Sortevik (FrP):
«Jeg skal også konstatere at det er positive ting her når vi i dag behandler saken. For det første er det kommet en juridisk betenkning fra de fremste ekspertene vi har på EU- og EØS-rett, som viser at i forhold til det som er fremvist før, har vi et betydelig handlingsrom. Det andre vi registrerer med tilfredshet, er at det er betydelig skepsis til og bekymring, i alle fall fra denne statsråden, over direktivet. Det er bra. Så håper vi at Regjeringens berørte statsråder parer beina og sørger for en enhetlig holdning til at Stortinget får en grundig behandling av personvern før vi gjør noe annet.
Folk flest er faktisk opptatt av dette. Derfor har vi vist i innstillingen, og jeg viser igjen, til den personvernundersøkelsen som Datatilsynet har gjort i 2008, altså i år, som viser at mange har hørt om direktivet, mange synes det er ugreit med lang lagringstid også av nye data som det ikke er lagring av i dag, og mange er engstelige for at informasjonen som det i direktivet er snakk om skal lagres, vil bli misbrukt. Folk er altså opptatt av personvern helt generelt, og de er også spesifikt opptatt av og bekymret over datalagringsdirektivet.
Fremskrittspartiet avviser at EUs ønske om å speilvende uskyldighetsprinsippet, det å innføre en ordning der alle betraktes som potensielle lovbrytere, skal innføres i Norge. Vi avviser EUs ønske om å mistenkeliggjøre egen befolkning. Vi avviser at frykt skal brukes som redskap for å styre mer av enkeltmenneskenes liv. Vi legger stor vekt på at innbyggerne i en rettsstat skal ha rett til å holde noe for seg selv, og at heller ikke politi eller andre offentlige myndigheter skal ha rett til å lete hvor som helst etter hva som helst når som helst. Vi mener personvernet i en rettsstat skal og må ha sterkt vern. Det er ikke tvil om at dette vernet har vært og er under sterkt angrep. Derfor har alle partiene på Stortinget sluttet opp om opprettelsen av personvernkommisjonen. Men det blir på mange måter underlig, for ikke å si meningsløst, hvis vi skal gå videre og angripe personvernet uten at vi først gjør opp status og får bredt behandlet personvernkommisjonens innstilling i en egen melding til Stortinget.»
Trond Helleland (Høyre) svarte på utfordringen fra FrPs talere:
«Representanten Hoksrud lurte på hva representanten Helleland var redd for. Representanten Helleland er ikke redd for noen ting. Han ønsker bare å følge normal saksprosedyre i forholdet mellom storting og regjering. Når statsråden så klart har forsikret at hun ønsker å legge denne saken fram for Stortinget dersom den er relevant, slår jeg meg til ro med det og tar gladelig den brede og fulle debatt dersom det skulle skje.»
Legg merke til at det i debatten var FrPs 3 forslagsstillere, saksordføreren fra Venstre, ansvarlig statsråd og en representant fra samme parti, samt Høyre ved Trond Helleland som hadde ordet. Regjeringspartiene SV og Ap hadde ikke ordet.
Voteringen over forslaget
Efter denne korte debatten stemte Stortinget over FrPs forslag:
«Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for Stortinget om personvernets status og vern basert på personvernkommisjonens rapport så snart denne rapporten foreligger.
II
Eventuelle endringer av lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs «datalagringsdirektiv» reiser – før personvernkommisjonens rapport har vært behandlet av Stortinget, fremlegges som egen sak for Stortinget.
III
En eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF («datalagringsdirektivet») i norsk lov behandles av Stortinget, og først etter at Stortinget har sluttbehandlet sak om personvernkommisjonens rapport.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:88 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF («datalagringsdirektivet») i norsk lov – vedlegges protokollen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 80 mot 23 stemmer.»
Liberalerens oppsummering
Det går kanskje an å si at debatten reiste flere spørsmål enn den besvarte. FrP har i sine merknader i komiteinnstillingen løftet personvernet høyt – og andre partier kan frykte konkurransen – men alle gode krefter bør samarbeide på dette området.
Regjeringspartiene skygget stort sett banen, og holdt seg unna debatten om innholdet i og konsekvensene av direktivet. Men statsråden varslet at regjeringen snart vil ta stilling til den videre fremdriften.
De tidligere regjeringspartiene mener at den norske regjeringen bør vente til Irlands sak for EU-domstolen er ferdig – men foreslo ikke dette.
Hvis du som leser har sett denne debatten referert noe som helst sted i vanlige medier, tar Liberaleren imot tips.
Hvis media har forbigått forslaget og debatten i stillhet, har regjeringspartiene Ap, SV og SP lyktes med sin strategi.
Dét er isåfall enda en grunn til at du bør delta i Liberalerens epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov.
Kampen om personvernet i Norge står nå!
