Idag behandler Stortinget to viktige saker; den nye ekteskapsloven, og FrPs forslag om datalagringdirektivet. Men den tredje viktige saken finner du kun i avisspaltene; Åslaug Hagas mange brudd på norske lover. Haga snubler i de fellene hun og hennes kolleger legger ut for vanlige folk.
Liberaleren har kjempet for den nye ekteskapsloven – og mot at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov. Førstnevnte sak føres det nå en levende debatt om, mens det blir stadig stillere om direktivet. Når FrPs forslag om en egen sak til Stortinget om følgene av direktivet behandles idag, er det en stor fare for at debatten drukner i støyen rundt ekteskapsloven. Dessverre.
Åslaug Hagas mange regelbrudd (ulovlig brygge i 10 år, omtalt igår – nye regelbrudd omtales i Dagbladet idag) er ikke tema for noen sak på Stortinget. Sannsynligvis får regelbruddene heller ikke de folkevalgte til å gå i seg selv, heller. Dessverre. Vi ser at bagatelliseringen av Hagas regelbrudd er i full gang. Hun får god bistand av sine rikspolitikerkolleger. Som Høyres leder.
Imidlertid burde Hagas mange regelbrudd bli et tema på en helt annen måte enn som skandaleoppslag et par dager under Stortingets innspurt før den lange sommerferien (ikke å forveksle med den lange marsjen men kanskje med den lange valgkampen).
For det første illustrerer den ulovlige bryggen gjennom 10 år politikernes dobbeltmoral. Haga og den sittende regjeringen har gjennom hele sin periode hatt gående et felttog mot bygging i strandsonen. Men, som vi kunne se på TV-nyhetene igår: Haga mener det er noe helt annet å bygge ulovlig i Oslofjorden enn et eller annet sted i Sogn – der det ikke er press på tomtene. Så vet vi det. Ønsker du å bryte forbudet mot bygging i strandsonen skal du altså velge stedet med omhu.
Kanskje hadde regjeringens felttog gått av sporet allerede i starten om journalistene hadde avdekket denne saken i 2005/06 istedenfor nå? Så hvorfor gjør ikke journalistene denne jobben? Husker du litt av felttoget til regjeringen, så husker du sikkert både kjøpet av Vaske-Bakkes eiendom i Oslo-fjorden allerede før regjeringen tiltrådte i 2005, og krigen mot at flotte offentlig eiede eiendommer i strandsonen skulle overtas av spesielle kristne menigheter. Samt alle skandaleoppslagene med gjerder helt ned i strandkanten – der såkalte rikfolk «tok seg til rette», og hindret almen ferdsel over deres private eiendom. Fordi eiendommen tilfeldigvis lå i strandkanten.
For det andre viser Hagas regelbrudd (også de som ikke gjelder bryggen) at også politikere (heldigvis) kan snuble i det regelverket de lager for alle andre. Hvis de da ikke gir totalt blaffen. Som oss andre kan politikerne også bruke standardfraser som «visste ikke», «husker ikke», etc. etc.
Det finnes noen som inntar en annen holdning. Du husker kanskje at da Peter N. Myhre var ordfører i Oslo, så ble han anklaget for regelbrudd i forbindelse med driften av Bayern pub i Oslo. Istedenfor å komme med standardfrasene møtte han opp i studio med en tykk ringperm. For å illustrere byråkratiet man må gjennom for å drive en liten bedrift. Alle lover, regler og skjemaer. Muligens oppnådde han litt sympati – av velgere som kjente seg igjen. Når 80% av nordmenn eier sin egen bolig (litt forbehold om tallet) så er det tilstrekkelig mange som har kjennskap til nettopp det ugjennomtrengelige regelverket og arrogante byråkratiet.
Åslaug Hagas regelbrudd bør føre til at politikerne kommer til den erkjennelse at lovboken er for tykk og skjemaene for mange. Det er på tide å gå den andre veien; færre lover og skjemaer. Når de som lager lovene ikke klarer å overholde dem – skal man da forvente at vanlige folk skal klare det?
Det hevdes at vi i Norge – til tross for den stadig mer personfokuserte journalistikken – er mer saksorientert i politikken enn de er i f.eks USA. Der er som kjent kandidatenes «egnethet» ofte et tema. Når amerikanerne jakter på selv den minste feil kan det virke som om de ønsker seg en kongress bestående av Jesus-kopier. Den som kunne tenke seg å ta på seg et borgerverv med å administrere demokratiet en periode eller flere, må begynne å planlegge nærmest på barneskolestadiet – for å unngå hasjrøking eller seksuell eksperimentering i ungdommen. Selv i Sverige er man kommet nærmere dette stadiet; i Fredrik Reinfeldts regjering måtte statståder gå for å ha betalt hushjelper sort, og for ikke å ha betalt TV-lisens.
Selv er jeg mest opptatt av sakene, og av ideologien bak. Men noen ganger skulle jeg faktisk ønske at journalistene fokuserte mer på koblingen mellom sak og person; nemlig det som handler om politikernes dobbeltmoral. Lever de selv slik de prediker at andre skal leve?
En partileder og statsråd som vil ha byggeforbud i strandsonen, og håndheve det strengt, må forventes å følge opp sitt politiske syn også i privatlivet.
Hvis ikke, heter det dobbeltmoral.
Lite om noe er så stygt som når dobbeltmoralen brettes ut for all verden.
Når makten står der naken.
Slik Åslaug Haga nå gjør.
Politikernes dobbeltmoral er for alvorlig til å bagatelliseres. Derfor: Rødt kort til Åslaug Haga for hennes dobbeltmoral- men gult kort til Erna Solberg, Kyrre Nakkim – og til andre som deltar i bagatelliseringen.
