Den Trondhjemsbaserte Adresseavisen har kommentert selvmordsbomben mot den danske ambassaden i Islamabad. Og dét med en karikatur. Sett i lys av nettopp bombeaksjonen og alt bråket rundt de danske karikaturene for et par år siden kan det ganske enkelt slåes fast; Adresseavisen mangler ikke mot.
Derfor er advokat og forfatter Abid Q. Raja på viddene når han påstår at avisen og tegneren «mangler baller».
Tegningen viser en naken selvmordsbomber med påskriften «Jeg er Muhammed». Selvmordsbomberne bedriver knapt noen form for intellektuell debatt rundt temaer de har sterke meninger. Ytringene forekommer i form av terroraksjoner, som ofte rammer sivile.
Kanskje eventyret Keiserens nye klær ikke er godt kjent blant muslimer, men tegneren har benyttet H. C. Andersens metafor for maktmennesker på en god måte. På nettsteder i den muslimske verden raser allerede debatten, ifølge NRK.
Jeg var ikke spesielt imponert da jeg hørte tegneren i Adresseavisen argumentere for hvorfor denne tegningen var riktig – mens han samtidig var imot at de danske Muhammedkarikaturene ble trykket. Argumentasjonen var knapt til å få tak i, men han mente visstnok at tegningene dengang var bevisst provoserende.
Og akkurat dét er utfordringen med en karikatur. Hvem som helst kan tolke hva som helst inn i en karikaturtegning. Uansett hva tegneren måtte ha ment. En karikatur er en nonverbal kommentar til en aktuell hendelse. Man overdriver og overtolker personer og situasjoner, slik at ord ikke skal være nødvendige.
Jeg synes tegnerens argumentasjon for tegningen i Adresseavisen er god: Terroristen står der naken i all sin gru, men gjemmer seg bak argumentet om at han gjør dette i navnet til Muhammed (og Allah). Adresseavisen har begrunnet publiseringen av tegningen på lederplass.
Rettroende muslimer hevder at terror er uforenlig med islam. Og det kan godt være. Men hvorfor møter ikke terroristene mer motbør for sine påstander om at de representerer nettopp islam og Profeten Muhammed? Det er ikke lett å forstå.
Vi skal ikke gå i den fellen å avkreve vanlige fredelige samfunnsborgere som bekjenner seg til islam at de tar avstand fra enhver terrorhandling som begås i islams navn. Men det er påfallende at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn og tilhørighet til islam går i strupen på karikaturtegnere – fremfor å gå i rette med dem som misbruker islam til å rettferdiggjøre terror. Kaller man seg talsmann, og deltar i samfunnsdebatten overalt der man slipper til, bør man kunne forklare hvorfor det er viktigere å kritisere en tegner som påpeker at han har tegnet en terrorist – og ikke Profeten Muhammed, enn å påpeke at terroristene faktisk misbruker islams navn.
Abid Q. Raja bør først og fremst ta fatt dem som misbruker religionen han bekjenner seg til, fremfor å angripe en karikaturtegner for å kommentere nettopp dette misbruket. Tegneren bruker den anledningen Raja burde ha brukt.
Ironi, satire og karikatur er en viktig og ikke minst nødvendig del av samfunnsdebatten. Man kan huske en god karikatur lenge efter at en (god) tale er glemt.
