Liberaleren, spesielt med denne skribenten, har latterliggjort tallene fra Hjelpelinja i en del artikler. Skribenten får fortsatt ikke vondt i hjerterota av å lese samlestatikken for 2007 som ble presentert i mai 2008.
Årsaken til at det er vanskelig å ta «problemet» seriøst er antall henvendelser som Hjelpelinja mottar. I 2007 ble det gjennomført 1 117 samtaler fra eller om spillere. Det er et lavt tall, spesielt med tanke på oppmerksomheten som spill får fra politikere og byråkrater. Pengespill og lotteri har en egen peker på regjeringens nettsted, regjeringen.no. Regjeringen har kommet med mange forbudsforslag, blant annet Forslag om stans av betalingsformidling til ulovlige pengespill. Det er vanskelig for aktører å få konsesjon for spill i Norge, noe Ladbrokes merker. Virkemidlene som staten bruker mot spill står ikke i stil til antall brukere av Hjelpelinja.
Jeg oppfordrer leserne til å lese samlestatikken for 2007, og selv vurdere problemet med spill. Forhåpentligvis blir konklusjonen at trykket er for lavt til at dette kan kalles et samfunnsproblem.
Det spesielle med statistikken for 2007 er at Hjelpelinja tar for seg spill uten penger. En stor del av samtalene dreier seg spill som ikke er lotteri- eller pengespill. Det kan være alt fra sjakk til TV- og PC-spill. I statistikken nevnes spesielt rollespillet World of Warcraft. Skribenten har problem med å se at for mye TV-spill er et samfunnsproblem. Det kan absolutt være et problem for de få som spiller for mye, men et samfunnsproblem? Niks! Ansvarsløshet relatert til lystbetont atferd bør ikke og skal ikke være et statlig ansvar.
Les Liberalerens artikler om Hjelpelinja.
