Idag skjer presidentskifte i Russland. Landet får sin 3.president efter Sovjetunionens sammenbrudd. Men landet er ikke kommet noe nærmere demokrati. Snarere tvert imot. Putin er Russlands Napoleon.
21.juni 1812 invaderte keiser Napoleon I Russland, og gikk dermed til krig mot sin tidligere allierte, tsar Alexander. Napoleons tidligere marsjal Jean Bernadotte, nå kronprins Carl Johan av Sverige, gav tsaren gode råd. Napoleon ble slått, og måtte rømme Russland med halen mellom benene. Alexander og Carl Johan bygget sammen med Østerrike og England opp den koalisjonen som tilslutt nedkjempet Napoleon. Slik er Russlands befatning med Napoleon.
Det er imidlertid ikke denne historien overskriften er ment å gi assosiasjon til. Derimot til at Napoleon uansett hvilke gevanter han iførte seg, var Frankrikes egentlige hersker i perioden 1799 – 1814.
09.november 1799 begikk general Napoleon Bonaparte statskupp, og styrtet det vaklende direktoriet. Han sørget for å få designet en ny løsning for å styre Frankrike; konsulatet. Selv var han bare førstekonsul. Efter diverse seire på slagmarken, fredsavtale med England, fred med pavekirken, og folkeavstemninger med skreddersydde løsninger, kunne han krone seg selv til Keiser Napoleon I i 1804. Makten beholdt han altså et tiår til. Det var aldri tvil om at Frankrikes egentlige hersker i hele perioden het Napoleon.
Idag er Vladimir Putin i samme situasjon som Napoleon; iscenesetter ingen spektakulære kupp eller kroninger. Han respekterer grunnloven – som forbyr ham å stille til en ny periode. Istedet håndplukker han sin kandidat til å efterfølge seg som president – og får ham valgt. I et valg som for oss i Vesten må fortone seg som et valg mellom pest, kolera – og rabies. Så går Putin selv inn som generalsekretær i Russlands dominerende parti, og blir utnevnt til statsminister. Den liberale Medvedev skal være Russlands ansikt utad, mens den autoritære Putin for ansvaret for innenrikspolitikken. Slik skal Russland fortsette å bygge seg sterkt, med en formell todeling av makten. Et janusansikt kan fra idag av være Russlands symbol.
Spørsmålet blir om Medvedev er en marionett, eller om han kan bygge seg opp en egen maktbase som grunnlag for å lede Russland i mer liberal retning. Det er altfor tidlig å komme med noen konklusjon.
