Kristin Halvorsen skryter av å flytte verden til venstre. Hun bruker saker som betyr mye for oss som er verdiliberale. Det føles som et ran, hun raner oss som har en konsekvent linje i verdispørsmål.
Halvorsen holdt talen på SVs framtidskonferanse. Partilederen hevdet venstresiden fører verden fremover. Det er enkelt å være kritisk til påstanden. Et parti som er imot frihandel, kan ikke med troverdighet hevde at de fører verden fremover. Kristin Halvorsen bør lese boken Åpen verden: Et forsvar for globaliseringen, en bok som Liberaleren har omtalt.
SV-lederen bruker felles ekteskapslov som eksempel på at verden går fremover. SV kom med forslaget om felles ekteskapslov i 2004. En felles ekteskapslov er kun første skritt for oss som virkelig ønsker fremskritt. Kristin Halvorsen er ikke i den kategorien. Hvem og hvor mange du deler ditt liv med er din sak. Om det er en eller flere av motsatt kjønn, samme kjønn eller begge kjønn, skal være helt likegyldig for andre. Derfor bør ekteskapsloven avskaffes.
Staten bør la folk få velge samlivsform, partnere og kjønn selv, og ikke favorisere noen former for samliv eller partnervalg. Ekteskapsloven er en pakke med juridiske rettigheter og plikter. Den bør avskaffes, og i den grad samliv skal omfattes av lovverket bør det være en sivilrettslig avtale mellom frivillige parter. På grunn av politikere som Kristin Halvorsen er det lenge igjen før vi kommer dit. Derfor støtter Liberaleren at ekteskapsloven skal gjelde for homofile og lesbiske, og ikke bare heterofile. For oss er kampen som Halvorsen skryter av kun et nytt skritt.
SV-lederen var også innom statskirken i talen. Hun skrøt av at for første gang siden 1814 gjøres det nå endringer som har med kirke og stat i grunnloven. Kirken får litt mer frihet, men statskirkeordningen består. Den norske stat vil fortsatt ha en offisiell religion og et offisielt kirkesamfunn. Det betyr at nok en mulighet er tapt til å ta religionsfriheten på alvor, og sekularisere statsmakten. Venstresiden, som i Kristin Halvorsens tale er SV, bidrar til at staten favoriserer et kirkesamfunn og en religion fremfor andre. Det kan ikke kalles et stort fremskritt!
