for monarker. Som kjent tilkalte kong Harald kirkeminister Trond Giske for å fortelle at kongen fortsatt bør bekjenne seg til den troen statskirken forfekter. Og slik ble det.
Utgangspunktet til regjeringen var å løsne båndene mellom kirke og stat ytterligere, men uten å gå for fullt skille. Statskirken skulle få større selvstyre, ved blant annet å utnevne proster og biskoper selv. Men den evangelisk-lutherske kirke skal fortsatt være statens offisielle kirke. Det var meningen å fjerne kongens bekjennelsesplikt til dette kirkesamfunnet. Men kong Harald ville det annerledes.
Han tilkalte Giske, og resultatet ble at i kompromisset som dessverre ble inngått mellom samtlige syv partier på Stortinget om å beholde statskirken ble også kongens bekjennelsesplikt opprettholdt i Grunnloven.
Kongen er mot trosfrihet – for monarker. En konge som har arvet sin posisjon – og som på papiret skal være uten makt over politiske vedtak, har likevel utøvet sin innflydelse på en slik måte at han faktisk og konkret har påvirket hvordan en av Grunnnlovens paragrafer skal se ut fremover.
Dagbladets Marie Simonsen har kommentert saken. Hun er klar på at her har Harald blandet seg bort i noe han ikke har noe med. Hun tolker resultatet dithen at enten har politikerne overdreven respekt for kongen, eller så er de helt likegyldige. Dessuten har kong Haakon VIIs biograf Tor Bomann-Larsen en kronikk om temaet i dagens Aftenposten.
Også i politiske kretser utenfor Stortinget reageres det. Møre og Romsdal Unge Venstre krever intet mindre enn kongens avgang. Friskt – og prinsipielt sett har de unge liberale naturligvis helt rett.
Men hvem bryr seg om prinsipper?
Ikke kong Harald. Og ikke syv partier på Stortinget.
Vi for vår del ønsker ikke at kong Harald skal gå av. Arvefølgen er som kjent sikret i to generasjoner fremover. Skal det monne noe må hele monarkiet som ordning parkeres på Historisk museum.
Resolusjonen til Møre og Romsdal Unge Venstre:
«UNGE VENSTRE KREVER KONGENS AVGANG
Etter at monarkiet ble innført i Norge i 1905 har det vært forstått at monarkiet vil bestå så lenge kongen ikke blander seg inn stortinget og regjeringens arbeid, eller på andre måter overhodet blander seg inn i politikk.
Ved behandlingen om grunnlovsendringene angående statskirkens fremtid har alikevel kongen øvd innflytelse ovenfor behandlingen i Stortinget, og resultatet er at vi nå får en grunnlov som på mange måter skiller stat og kirke men som beholder en paragraf om at kongen må bekjenne seg til den lutherske tro. Denne paragrafen rammer ikke bare nåværende konge, men også hans etterkommere. Unge Venstre har ingen problemer med at kongen føler sterk tilhørighet til et livssyn, men syns det burde være unødvendig å grunnlovsfeste dette.
Unge Venstre er svært bekymret over at en person som ikke er folkevalgt har så stor innflytelse på noe så viktig som landets grunnlov. Videre syns Unge Venstre det er svært alvorlig at vi får en grunnlov som bryter menneskerettighetene, ved å nekte en person og hans etterkommere religionsfrihet.
Med den forståelsen om at monarkiet bare kan bestå så lenge kongen ikke blander seg inn i politikk, krever Unge Venstre herved kongens avgang!»
