Debatten som skal meisle ut et kompromiss som freder ordningen med statskirke for denne gang, pågår for fullt i Stortinget. Kirken får litt mer frihet; til selv å utnevne biskoper og proster.
Likevel består ordningen; den norske stat har en offisiell religion og et offisielt kirkesamfunn. Det er likevel lov å dyrke andre religioner, eventuelt ikke tro på noe som helst. Kun derfor kan det sies at Norge tross alt har religionsfrihet.
En tapt mulighet
Når stortingsflertallet (der kjernen er statskirkepartiene Ap, SP og KrF) velger å beholde ordningen med statskirke, betyr det at nok en mulighet er gått tapt til å ta religionsfriheten på alvor, og sekularisere statsmakten. Muhammad Rana tar feil; religion (kristendom) har en sterk stilling i staten Norge. Staten har en religion. Det er kristne formålsparagrafer i skoler og barnehaver. Ja, selv nasjonssymbolet flagget prydes av et kors. Til nylig måtte halvparten av regjeringen også være medlemmer av statskirken.
Ikke minst må kongen må bekjenne seg til statsreligionen. Ja, han er statens kirkes overhode. Noe av konseptet med en religiøs organisasjon er å ha et (eller flere) overjordiske vesen(er) å tro på. I den norske statskirken er det kongen som er overhodet. Men troen på at kongen har guddommelig kraft eller er innsatt i sitt embede av Gud er forlengst forlatt.
Til tross for den statlige religionen, manifestert som eksemplene ovenfor viser, lar ikke nordmenn flest seg lede like mye av prester og biskoper som tidligere. Mens det i USA er totalt skille mellom kirke og stat, taes religiøse dogmer på alvor i en helt annen grad enn her. Derfor er det mulig for sterkt engasjerte religiøse å begå drap på leger som utfører abort – og debatten mellom tilhengere av Darwin og tilhengere av Bibelens skapelseslære er skarp og tydelig.
Nordmenns religion vises først og fremst ved jul (og kanskje til påske), men ikke minst ved private riter; dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse. Spørsmålet er om det er behov for et kirkesamfunn i statlige rammer for å opprettholde slike tradisjoner og uttrykk for personlig tro.
Problemet er nemlig ikke den enkeltes tro, men at staten favoriserer et kirkesamfunn og en religion fremfor andre.
Liberaleren er motstander av statskirkeordning og av kristne formålsparagrafer i offentlige skoler og barnehaver. Vi vil opprettholde dette standpunktet, og beklager at politikerne på Stortinget ikke klarer å få gjennomført et skille av kirke og stat nå. Det kan bli lenge til neste gang man får en like god sjanse til å ta bruddet.
