Ukategorisert

Trøbbel for diktatur-OL

Demonstranter som støtter Tibets kamp mot okkupasjonsmakten klarte idag å få frem sitt budskap da OL-ilden ble tent i Hellas. Ikke overraskende kuttet kinesisk TV overføringen. Mer overraskende er det at gresk TV gjorde det samme.

Både NRK og Nettavisen omtaler hendelsen. Banneret aksjonistene for Tibets frigjøring forsøkte å folde ut viser de olympiske ringer i håndjern. Et talende symbol for det kommende sommer-OL i Beijing.

Både kinesisk og gresk TV valgte å kutte overføringen fra seremonien der den olymiske ild ble tent, da påminnelsen om okkupasjonen av Tibet ble for vanskelig å håndtere. Diktatur-Chinas TV-selskap har sannsynligvis lite valg, men gresk TV burde holde seg for god til å logre for kommunistene i Beijing. Det vil komme flere slike påminnelser efterhvert som åpningstidspunktet for lekene nærmer seg. Det blir vanskelig å undertrykke alle slike reaksjoner mot okkupasjonen av Tibet, bruddene på menneskerettigheter i China – som dessverre er en uunngåelig konsekvens av kommunistdiktaturet, og resten av synderegisteret til regimet Beijing.

Både IOC og vertslandet China må regne med at det blir bråk når olympiske leker blir tildelt et diktatur. Heldigvis er dette sjelden i OL-historien. slik Liberaleren tidligere har påpekt. Før 2.verdenskrig fikk nazi.Tyskland sommer-OL i 1936, og efter 1945 er det bare Moskva som har hatt dem (1980). Før nå. Vinter-OL har vært arrangert i diktaturer 2 ganger; nazi-Tyskland (1936) og Jugoslavia (1984).

Norske idrettstopper som Gerhard Heiberg (IOC-medlem) og Tove Paule (idrettspresident) synes det er nok med kritikk av Beijing-OL, og sammenblandingen av idrett og politikk. Men idrett er politikk. OL er en gigantisk markedsføringsbegivenhet. For diktaturer er det en mulighet til oppvisning i propaganda. China vil ikke unngå å bruke denne sjansen for alt den er verdt. For oss som mener diktaturer ikke bør tildeles OL, må vi benytte tiden til å minne om hva slags regime China egentlig er.

Flere idrettsutøvere fokuserer på konkurransene alene, uten øyne for alt som er rundt. Dette er en forståelig men snever tankegang. De vil ikke møte det undertrykkede kinesiske folket. Tibetanske idrettsfolk får ikke konkurrere fritt. Hvor god følelse vil eventuelle OL-medaljer gi i medaljeskapet hjemme, når OL i Beijing forlengst er historie?

OL-flagget med håndjern vil nok ikke bli heist i Beijing. Men det offisielle OL-flagget vil være blodstenket allerede når det heises under åpningsseremonien. Blodet tilhører dem som råtner i regimets fengsler. Fordi de har gjort noe så naturlig som å bruke sin egen ytringsfrihet.

Beijing-OL er en skam. Gerhard Heiberg og Tove Paule bidrar ikke til å redusere skammen, heller ikke for norsk organisert idrett.

Tags:

Mest lest

Arrangementer