På helgens landsstyremøte gjentok Venstre sin motstand mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov, og ja til å bruke veto mot direktivet. Landsstyret gjentok Venstres krav om et sterkere personvern i Norge.
Det er i uttalelsens første kulepunkt at standpunktet mot direktivet og for et veto gjentas.
Er det noe i uttalelsen som Liberaleren er kritisk til, så er det påstanden om at «vi» er iferd med å innføre EUs datalagringsdirektiv. Venstre er i opposisjon, og således ikke medansvarlig hvis direktivet blir innført. Det er regjeringen som har ansvaret, og som eventuelt velger å innføre direktivet. Om Stortinget klarer å stanse regjeringen, er en annen sak.
Her er uttalelsen:
«Gi borgerne personvernet tilbake
Venstres landsstyre mener den negative utviklingen m.h.t. personvern må stoppes, og at borgerne må få personvernet tilbake.
Grunnleggende rettigheter må bevares: Retten til å ferdes sporløst; retten til å ikke gi fra seg informasjon om seg selv; retten til å vite at man blir registrert og retten til å vite hvorfor.
Venstres landstyre mener at 2008 har begynt som et dårlig år for personvernet. Nå er det ikke lenger mulig å reise inn og ut av Oslo med bil uten å bli registrert i bomringen, vi har begynt å registrere alle aborter som gjennomføres, og vi er på vei til å implementere EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF).
Vi blir overvåket av kameraer overalt hvor vi går, og vi aner verken hvor informasjonen blir liggende, hvor lenge den lagres eller hvem som har tilgang. Dette gjør noe med samfunnet.
Venstres landstyre krever at:
• Regjeringen ikke implementerer EUs datalagringsdirektiv, og om nødvendig legger ned veto mot direktivet.
• Personvernet må grunnlovsfestes.
• Politiet aldri kan gjennomføre overvåkning uten rettslig kjennelse.
• Det alltid skal eksistere reelle anonyme alternativer til registrering av reisemønster.
• Alle personvernskrenkende helseregistre fjernes. Helseopplysninger som lagres i registre skal anonymiseres.
• Muligheten til offentlig og privat bruk av kameraovervåkning innskrenkes kraftig, og kan kun brukes når det er en bevisst funksjon av overvåkningen.
• Kommuner som ønsker det har en rett til å gi tillatelse og føre nødvendig tilsyn med kameraovervåkning.
• Det skal være mulig å kjøpe varer og tjenester uten å skulle legge igjen elektroniske spor eller personopplysninger.
• Det må utarbeides strengere regler og rutiner for lagring og sletting av personopplysninger.»
Av opposisjonspartiene er Venstre og FrP mot direktivet og for veto. KrFs arbeidsutvalg er mot direktivet. Det er uklart hva regjeringspartiene mener, selv om flere fylkeslag i SV har vedtatt årsmøteresolusjoner mot direktivet.
Derfor er det nødvendig å opprettholde presset mot regjeringen fra folk flest. Du kan delta, ved å være med på Liberalerens epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov.
