Igår nektet kulturminister Trond Giske å gripe inn overfor NRK for å redde radioprogrammet Norsktoppen. Han ville ikke detaljstyre NRK. Men det er visst greit å detaljstyre Operaen?
I Dagsrevyen samme kveld fikk vi høre at Giske personlig hadde sørget for at hans personlige favoritter DDE skal spille i Operaen under åpningen.
Giske hevdet på spørsmål om hvor nær forbindelsen er, at det ihvertfall er en armlengdes avstand mellom ham som kulturminister og operaledelsen, mens operasjef Bjørn Simensen mente at akkurat i denne saken var det betydelig kortere avstand enn en armlengde.
Er det noe vi ikke forbinder med DDE så er det vel opera. Men når Bjarne Brøndbo kan synge salmer i kirken, kan sikkert DDE fremføre Kjøpmannen i Venedig i det nye operabygget.
Naturligvis var spørsmålet til FrPs kulturpolitiske talsperson Ulf Erik Knudsen i overkant detaljpreget for en nasjonalforsamling. Men som kjent: All politikk er lokal. I dette tilfellet så lokal som sofakroken i de tusen hjem når Norsktoppen går på luften.
Det er lett å ha sansen for Trond Giskes prinsipielle tilnærming til og avvisning av spørsmålet om å blande seg inn i NRKs selvstendighet på et slikt detaljnivå som hvilke programmer som fortjener livets rett.
Da er det mer uforståelig at han dikterer hvilke artister Operaen skal bruke i sin åpningsforestilling. Hvis han ønsket å blande rock og opera kunne han jo bare invitert Dollie de luxe. De har jo tross alt erfaring med denne genreblandingen.
Knudsens spørretimespørsmål føyer seg inn i rekken av prinsippløse politiske utspill fra FrP. En gang for lenge siden, i et annet liv (både for meg og FrP) var jeg medlem av FrPs kultur- og utdannelsespolitiske utvalg (KUPU). Da ble en egen, liberalistisk definisjon av kulturpolitikk laget, fritt efter Bastiat: Kultur er hva den enkelte tillegger høy verdi. Det som er kultur for den ene behøver ikke være det for en annen (dette er fritt efter hukommelsen, og det er spesielt første setning som mangler noen ord om kulturelle uttrykk). Det var i samme andre liv at FrP holdt seg med et eget utredningsinstitutt (FUI). Som publiserte rapporten Kultur uten politikk. Men som det heter i sangen; det er lenge, lenge siden det.
