Ifølge Computerworld leter regjeringen efter måter å unngå datalagringsdirektivet på. Ukebrevet MandagMorgen forteller imidlertid at Norge var lite aktive i EU-høringen før direktivet ble vedtatt, fordi det ikke var EØS-relevant. Men EU endret det juridiske grunnlaget underveis.
Computerworld har treffende nok omdøpt datalagringsdirektivet til «Snokeloven», og skrev på skuddårsdagen at «Norge kan unngå Snokeloven«: «Norge kan si nei EUs omstridte datalagringsdirektiv. Lovens formål, politisamarbeid og terrorbekjempelse, hører ikke nødvendigvis inn under EØS-avtalen.»
Computerworld skriver at «Det er alltid en forutgående diskusjon om direktiver som innlemmes i EØS-avtalen er relevante eller ikke. Når det gjelder datalagringsdirektivet vurderes relevansen særlig fordi målsettingen med direktivet er kriminalitetsbekjempelse og bekjempelse av terror.» Direktivet vil imidlertid være en del av EUs justis- og politisamarbeid.
Direktivet opp i EØS-komiteen?
Hva hvis Norge kommer til at direktivet ikke er EØS-relevant? Computerworld har scenarioet klart:
«Ifølge jusprofessor Finn Arnesen ved Senter for Europarett er det flere muligheter for å si nei til direktivet. Hvis et av de tre Efta-landene, Norge, Lichtenstein og Island, som utgjør den internasjonale EØS-komiteen, sier nei, vil et nei gjelde også for de andre landene.
En slik situasjon blir i så fall gjenstand for forhandlinger med klare politiske overtoner, mener Arnesen.
– Skulle man ende opp med å mene at direktivet faller utenfor EØS-avtalen, vil det bli en tvistesak som må løses i EØS-komiteen. (Lenken er lagt til av Liberaleren).
Da vil spørsmålet om å benytte reservasjonsretten komme opp. Denne retten har så langt aldri blitt benyttet fra norsk hold.»
Norge tatt på sengen da EU endret det juridiske grunnlaget
for direktivet, skriver ukebrevet MandagMorgen. I ukebrev nr. 9 står det: «EUs omstridte datalagringsdirektiv kan bli innført i Norge mot stortingsflertallets vilje. Opprinnelig var ikke direktivet ment å gjelde i EØS-området, men EU forandret det juridiske grunnlaget underveis for å få vedtatt direktivet. Norske myndigheter er tatt på sengen».
Norge var svært lite aktive før direktivet ble vedtatt i EU, sannsynligvis fordi det var ment å være en del av EUs politi- og justissamarbeid. EU endret imidlertid det juridiske grunnlaget underveis, og gjorde direktivet EØS-relevant. Boye Bjerkholt har beskrevet prosessen på sin blogg. Han har også beskrevet hvordan direktivet forsøkes bekjempet internt i EU.
Et år igjen!
Når skal så direktivet være innført. Computerworld mener fristen er 01.mars 2009. I MandagMorgen brukes 15.mars 2009 som frist. Uansett: Vi har under et år igjen til å påvirke Stortinget og regjeringen til vedta å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen!
Derfor: Delta i Liberalerens epostkampanje du også!
Send epost til alle stortingsrepresentanter fra ditt fylke! Bruk gjerne tekstforslaget i Liberalerens kampanjeartikkel. Eller lag din egen tekst. Send oss gjerne en mail om de reaksjonene du får fra våre folkevalgte. Pr. idag har to av partiene på Stortinget landsstyrevedtak om å legge ned veto mot direktivet. Fra nei-partiene i regjering hører vi imidlertid lite.
