Den venstreorienterte geriljaen FARC i Columbia har satt fri fire nye gisler. De hadde dårlige nyheter om det mest kjente gisselet, Ingrid Betancourt. Parolen Sett Ingrid Betancourt fri! bør få en sentral plass i årets 08-mars-markeringer.
Både de frigitte gislene og Betancourt har sittet i fangenskap hos FARC-geriljaen siden 23.februar 2002, som bruker gisler som inntektskilde. De pårørende og myndighetene presses for penger, eller til å løslate fengslede geriljamedlemmer. Avtalen er fremforhandlet av Venezuelas president Hugo Chavez.
FARC ble stiftet i 1964 som den militære grenen av Columbias kommunistiske parti.
Ingrid Betancourt var presidentkandidat for det grønne partiet Green Oxygen Party i 2002. Før dette var hun først parlamentsmedlem fra 1994, så senator fra 1998. Hennes uvisse skjebne har beveget mange til å engasjere seg for å få henne frigitt.
Det har nylig skjedd flere løslatelser av gisler, ved at Chavez har forhandlet med FARC. En av dem som ble løslatt for ikke lenge siden, var Clara Rojas. Hun ble opprinnelig tatt til fange samtidig med Betancourt, og ble frigitt 10.januar i år. Rojas har beskrevet det grusomme fangenskapet hun og Betancourt opplevet. Det er anslått at FARC har ca 1600 gisler.
For ikke lenge siden kom det ut en bok basert på brev Betancourt har skrevet til sin mor og sine to barn. Diverse dokumenter ble beslaglagt i forbindelse med arrestasjon av noen FARC-medlemmer. Boken er oversatt til norsk, og sammenlignes allerede med Anne Franks dagbok.
De frigitte gislene kunne opplyse at Betancourt har sykdommen Hepatitt B, og er svært dårlig. Nærmest døden nær. 30.november ifjor ble det frigitt et bilde som viser en svært syk Betancourt.
Sannsynligheten for at appeller om å vise medfølelse og løslate Ingrid Betancourt vil nå frem til FARC og påvirke dem i noen retning, er liten.
FARC bedriver en ond virksomhet, og terroriserer både lovlig valgte myndigheter og ikke minst sivilbefolkningen i et hardt prøvet land. FARC finansierer sin virksomhet gjennom narkotikasmugling og -salg, kidnapping av gisler og utpressing av deres familier, samt plyndring av områdene de okkuperer.
Ingrid Betancourt et symbol på hvordan politisk virksomhet til beste for sine medmennesker kan resultere i en grusom og umenneskelig skjebne i hendene på totalitære og voldelige krefter.
Appellen om å frigi Ingrid Betancourt bør være unison og tverrpolitisk, på tvers av landegrenser. Norges regjering bør ta hennes skjebne opp i internasjonale organer som FN.
01.mars kommer Bolivias president Evo Morales til Norge. Også han bør få en appell om å bidra overfor FARC til å få satt Ingrid Betancourt fri.
Snart nærmer det seg den internasjonale kvinnedagen. Parolen Sett Ingrid Betancourt fri! bør være en naturlig parole i årets 08.mars-tog.
Oppfordringen er herved gitt.
