Idag er det 65 år siden lederne for den ikkevoldelige studentbevegelsen Den hvite rose ble henrettet i nazi-Tyskland.
Søskenparet Hans og Sophie Scholl stiftet i 1942 Den hvite rose. De kjempet for å vekke det tyske folk til motstand mot naziregimet. Et dristig trekk på et tidspunkt Hitlers makt var på sitt største.
Studentbevegelsen var ikkevoldelig. De satset på tysk ånd, kultur og filosofi som bolverk mot nazismens tankegods. Budskapet ble spredt med flyveblader og ved å male slagord på vegger.
De ble arrestert 18.februar, dømt 22.februar av nazidommeren Roland Freisner, og henrettet bare timer efter at dommen falt.
Peter Normann Waage har skrevet en artikkel i dagens Aftenposten til minne om Scholl-søsknene og Den hvite rose.
Første gangen jeg hørte om denne motstandsgruppen var i et radioprogram, der NRKs Tysklandskorrespondent Anton Blom fortalte historien. Den fascinerte, og gav meg troen på at vold ikke er den eneste måten å bekjempe vold og ondskap på.
På 60-årsdagen for Mahatma Gandhis død efterlyste Aftenpostens Kathrine Aspaas hans arvtagere i dagens verden. Medlemmene av Den hvite rose var aktive samtidig med Gandhi.
I 2005 kom filmen Sophie Scholls siste dager, som anses som en mer realistisk filmatisering om hennes liv og aktiviteter enn tidligere filmer.
Hans og Sophie Scholl og de andre medlemmene av Den hvite Rose gav sitt liv i kampen mot diktaturet og en totalitær ideologi. Fortsatt finnes det diktaturer basert på totalitære ideologier. Og studenter som bekjemper dem.
