Oslo Unge Venstre holder personvernfanen høyt, og vedtok på sitt årsmøte en resolusjon som ikke bare advarer mot datalagringsdirektivet, men tar for seg den alarmerende tilstanden for personvernet.
Oslo Unge Venstre lanserer i resolusjonen en rekke tiltak for å styrke personvernet.
Fylkeslaget tar sikte på å få samme resolusjon vedtatt på Oslo Venstres årsmøte 29.02 – 01.03. Dette opplyser, Christoffer T. Olsen, Nestleder i Oslo Unge Venstre.
Her er den vedtatte resolusjonen:
«Gi personvernet tilbake til borgerne!
2008 har begynt som et dårlig år for personvernet. Nå er det ikke lenger mulig å reise inn og ut av Oslo uten å bli registrert i bomringen, vi har begynt å registrere alle aborter som gjennomføres, og vi er på vei til å implementere EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF). Vi blir overvåket av kameraer overalt hvor vi går, og vi aner ikke hvor informasjonen blir liggende og hvem som har tilgang på det. Det er på tide at utviklingen stopper, og at vi begynner å gi borgerne personvernet tilbake.
Norge er ikke på vei til å bli et overvåkningssamfunn, vi er der allerede. Privacy International kaller Norge et land som systematisk feiler i å beskytte personvernet. Men det verste er at vi selv blir sittende stille og akseptere krenkelsene av personvernet i kriminalitetsbekjempelsens navn.
I enkelhetens navn bruker vi ny teknologi på en ekstremt naiv måte. Vi ønske å beskytte oss selv, men bruker midler som vil være en honningkrukke for kriminelle og identitetstyver, skulle informasjonen havne i gale hender. I bomringen rundt Oslo skal nå informasjon lagres i maks 72 timer, når enhver ekspert kan fortelle at når informasjonen først er lagret, må lagringsmediumet nærmest tilintetgjøres for at informasjonen aldri skal kunne hentes ut igjen. Og datalagringsdirektivet vil gi hundrevis av teknisk personell og konsulenter tilgang på våre aktiviteter med mobilen og på internett. Skulle noen knekke krypteringen på et biometrisk pass kan man stjele identiteter uten at folk vet det ved bruk av en radiosender. Og hva vil skje om noe så sensitivt som et abortregister kommer på avveie? Mange flørter også med muligheten til å gi ut informasjon til medieselskaper som ønsker å hindre f.eks. fildeling.
Vi stoler på det norske rettsvesen, men vi kan ikke stole på hva som vil skje med elektronisk informasjon på avveie. Derfor bør lagring av slik informasjon begrenses til et minimum. Grunnleggende rettigheter må bevares: Retten til å ferdes sporløst, retten til å ikke gi fra seg informasjon om seg selv, og retten til å vite at man blir registrert, og hvorfor.
Vi gir bort seieren i kampen mot terror og kriminalitet ved å krenke oss selv og våre friheter, selvom vi vet at de som har ressursene vil enkelt komme seg rundt de nye hindringene og være et skritt foran hele tiden. Vi løser ikke kriminalitet og terrortrusler med overvåkning, men med et politi og rettsvesen med gode ressurser. Det er ingen motsetning mellom å være for personvern og mot kriminalitet, og vi skal ikke behandle alle borgere som om de er potensielt kriminelle. Norge bør ha vilje til å være nummer en i verden — også på personvern.
For å gjøre 2008 til starten på å gi nordmenn personvernet tilbake, krever vi at:
– Regjeringen ikke implementerer EUs datalagringsdirektiv, og om nødvendig legger ned veto mot direktivet.
– Det alltid skal eksistere fullstendig anonyme alternativer til registrering av reisemønster.
– Alle personvernskrenkende helseregistere fjernes.
– Muligheten til offentlig og privat bruk av kameraovervåkning innskrenkes kraftig, og kun kan brukes når det er en bevist funksjon av overvåkningen.
– Politiet aldri kan gjennomføre overvåkning i noen form uten rettslig kjennelse, og partene skal informeres i etterkant om overvåkningen.
-Man begynner prosessen mot å endre Grunnloven for å bedre beskytte personvernet. Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om retten til å unnlate å vitne mot seg selv skal også gjelde for f.eks. DNA-registrering.
– Det skal gjennomføres en fullstendig gjennomgang av informasjonslagring både med og uten samtykke, på privat, kommunalt og statlig nivå, og borgerne skal lett kunne vite hva slags informasjon som allerede eksisterer og hva som blir løpende innhentet.»
