Noen politikere må få problemstillinger nært inn på livet for å skifte til et standpunkt andre har inntatt som en følge av ideologi og verdisyn. Magnhild Meltveit Kleppa tilhører førstnevnte kategori.
Lørdag ble det kjent gjennom Dagbladet at kommunalminister og SP-politiker Magnhild Meltveit Kleppa nå støtter regjeringens forslag til felles legningsnøytral ekteskapslov, inkludert forslaget om at homofile og lesbiske skal kunne vurderes som adoptivforeldre på lik linje med heterofile par og enslige.
Grunnen til denne omvendelsen er mange og lange samtaler med Kleppas eneste sønn – som er homofil.
Det er positivt at Kleppa snur, selv om det er uten betydning for lovforslaget. Dét er sikret flertall uansett.
Ros og anerkjennelse hagler nå over Kleppa fra nesten alle kanter. Det ville nok vært annerledes om det var EU-saken hun hadde skiftet syn i midt i en stortingsperiode.
Det er bare KrF som kritiserer Kleppa. Alle andre forstår hvor vanskelig denne prosessen må ha vært. Hun kjenner sin sønn og vil som mor sikkert si at han er en god omsorgsperson. Skal hun ekskludere ham fra muligheten til å oppdra barn kun på grunn av hans seksuelle legning? Hvis nei, kunne hun vel ikke si at han skulle være det eneste unntaket. Det naturlige ville derfor være å akseptere på generelt grunnlag at seksuell legning ikke avgjør evnen til å vise omsorg.
Kleppa slår hardt tilbake mot KrF. Hun mener at Vårherre er mer tolerant enn fotsoldatene.
Sviktet hun velgerne – eller lurte hun dem bare?
Foran valget i 2005 forsikret Meltveit Kleppa sine velgere om at SP ikke ville fjerne dagens ekteskapslovgivning: «Dere trenger overhodet ikke la dere plage av skremmeskuddene fra Dagfinn Høybråten om at en rødgrønn regjering vil innføre kjønnsnøytral ekteskapslovgivning og fjerne kontantstøtten. Han vet godt at Sp ikke vil fjerne dagens ekteskapslovgivning».
Nå formulerer Kleppa seg annerledes om hva hun egentlig lovet den gangen: «At Sp ikke ville gå i bresjen for ekteskapslov for homofile. Men etter valget fikk spørsmålet ny tyngde da Ap og SV sterkt ønsket saken i Soria Moria-erklæringen. Sp var det minste av partiene, måtte rette seg etter det og som kjent ble vi som parti fristilt.»
Uansett hvordan man snur og vender på det, har velgerne hennes grunn til å føle seg lurt. Hvis de trodde på henne. Men det er også grunn til å spørre om hun snakket mot bedre vitende, eller om hun var så uvitende.
En rødgrønn regjering ville foreslå en felles ekteskapslov. Og denne ville bli vedtatt med støtte fra Venstre og deler av Høyre. Man trengte ingen store spåmannsevner for å kunne vite dette foran valget i 2005. Visste ikke Kleppa såpass? eller bare lot hun som om denne situasjonen ikke fantes?
Hvis Kleppa kun forsikret at SP ikke ville gå i bresjen, har hun sine ord i behold. SPs forhandlere sørget på Soria Moria for at stortingsgruppen blir fristilt. Flere kommer til å stemme imot regjeringens lovforslag, men enkelte velger å støtte deler av forslaget. For eksempel vil Rune Skjælaaen støtte kun forslaget om adopsjonsrett.
Sist Liberaleren skrev om denne saken, og Kleppas kvaler, fikk vi mange reaksjoner. Bloggeren VamPus skrev f.eks «Hadde Kleppas sønn vært interessant i denne sammenhengen, ville det vært om hun kom til å stemme mot sitt eget parti til fordel for han (gitt at han er for det nye forslaget om felles ekteskapslov). Det har hun ikke.» Vel, nå er vi der likevel.
Prinsipper – eller problemstillingen inn på kroppen
Som poengtert innledningsvis: Noen politikere må få problemstillinger nært inn på livet for å skifte til et standpunkt andre har inntatt som en følge av ideologi og verdisyn. Magnhild Meltveit Kleppa tilhører førstnevnte kategori.
Liberaleren vil egentlig fjerne hele ekteskapslovgivningen, og alle særregler som regulerer samlivsforhold. Dette må være opp til det enkelte individ å ordne, gjennom en privatrettslig avtale.
Dette standpunktet er langt unna realisering. Da er det uproblematisk å mene at lovregulering av samlivet til homofile og lesbiske ikke bør ha et B-stempel sammenlignet med hvordan heterofile par får sitt samliv lovregulert.
Det handler om prinsipper, om ideologi. Liberaleren (og FRIdemokratene) viderefører et liberalt verdistandpunkt som er en ar fra FpUs landsmøte for nokså nøyaktig 18 år siden. Den gang var det Partnerskapsloven det gjaldt. Som i sin tid var et fremskritt. Daværende FpU-formann Jan Erik Fåne var en av forslagsstillerne. I Dagbladets omtale (i helgen) av SVs feiring av eget gjennomslag er Fåne i historikken redusert til «en FrP-representant» som var forslagsstiller sammen med folkevalgte fra SV og Ap. Men hele 7 FrP-representanter stemte for Partnerskapsloven. En tredjedel av FrPs gruppe.
Dagbladet skriver på lederplass idag at «Kleppas personlige drama viser at det er ufattelig mye lettere å være prinsipiell på avstand, så lenge man ikke er nær nok sine medmennesker. Statsråden ville neppe ha snudd uten sønnen. Det bør være et tankekors, for kristne som bruker religionen til å stenge homofile ute.»
Ofte er det dessverre slik at folk (politikere) ikke tenker nøye over hvilke konsekvenser deres (verdi)standpunkter får for andre før det går ut over en av deres nærmeste. Dét er trist.
Kleppas omvendelse, og prosessen som ledet frem til et mer liberalt standpunkt, får som nevnt ingen betydning for om loven vedtas.
Størst betydning vil Kleppa ha for aksepten for homofile i samfunnet generelt, og forhåpentligvis kanskje spesielt i kristne miljøer. Symptomatisk for dette er de reaksjonene Meltveit Kleppa selv forteller at hun har fått fra unge homofile.
Meltveit Kleppa ønskes velkommen efter.
En felles ekteskapslov blir vedtatt, og homofile og lesbiskes omsorgsevner vil bli likestilt med heterofiles. Verden går fremover.
