Lederen i Kristelig Folkepartis Ungdom er neste ut i rekken av gjesteskribenter på Liberaleren. Han begrunner hvorfor KrFU er mot å gjøre EUs datalagringsdirektiv til en del av norsk lov.
Kjell Ingolf Ropstad har vært leder i KrFU siden juni 2007.
Datalagringsdirektivet bryter med grunnleggende prinsipper om personlig frihet. Tiltakene i direktivet vil føre samfunnet nærmere storebror-samfunnet George Orwell skrev om i boken “1984”. Dette er en samfunnsutvikling KrFU ikke ønsker.
Påleggene om lagring av hvem som ringer hvem, hvem som sender tekstmeldinger, hvem som sender eposter til hvem og hvem som er pålogget Internett og når de er det, har dessuten tvilsom juridisk begrunnelse. Prinsippet i direktivet er at ingenting av innholdet i kommunikasjonen skal lagres, og det blir derfor bare mulig å konstatere at kommunikasjon har funnet sted, ikke hva det er kommunisert om. Dermed blir det ren tipping om innholdet.
Vi lever i et informasjonssamfunn der elektronisk kommunikasjon blir stadig mer utbredt. En innføring av datalagringsdirektivet vil føre til at all kommunikasjon blir mistenkeliggjort, og det må være et prinsipp i en rettstat at lovlydige borgere ikke skal overvåkes til enhver tid.
KrFU er også bekymret for lagringen av denne informasjonen. Dette vil føre til at mange flere aktører skal lagre informasjon, og det vil trolig medføre en større fare for misbruk av denne informasjonen. Den amerikanske professoren Eugene Spafford har uttalt: “The only truly secure system is one that is powered off, cast in a block of concrete and sealed in a leadlined room with armed guards – and even then I have my doubts.”
Fremover vil KrFU jobbe opp mot stortingsgruppen i KrF og forsøke å få de til å skjønne hva dette direktivet virkelig går ut på, og hvilke store mangler det har. Norge har reservasjonsrett mot EU-direktiv gjennom EØS-avtalen, og nå bør vi bruke den retten.
