Nettavisen har skrevet en lang, grundig og informativ artikkel om datalagringsdirektivet. Ti identiske spørsmål om datalagringsdirektivet er stilt til forskjellige personer og aktører. Dette er aktører som enten har deltatt i debatten så langt eller som er relevante i forhold til å få klarhet i hva Datalagringsdirektivet egentlig er for noe.
En av de viktigste endringene i retten til privatliv
Nettavisen skriver innledningsvis: «Norge står overfor en av de viktigste endringene når det kommer til retten til et privatliv. Dette kommer i form av et EU-direktiv som normalt sett kalles Datalagringsdirektivet (DLD).»
Og videre:
«Lav bevissthet
Til tross for de enorme endringene direktivet vil føre med seg er det lite debatt om temaet, og stortingspolitikere har gått ut og sagt at dette kun kan komme som en orienteringssak fra Regjeringen. Selv om dette neppe stemmer, så viser det litt om hvor lite bevisste folk er om saken.»
Hvilke spørsmål ble stilt
«De tre første spørsmålene gikk på ganske enkel tolkning av loven, mens de resterende spørsmålene i stor grad går på personlige vurderinger av konsekvensene.»
Blant dem som er intervjuet er:
– Gisle Hannemyr, Lektor ved Universitetet i Oslo og generell teknologiguru
– Hallstein Braaten Bjercke, myndighetskontakt i bransjeorganisasjonen IKT-Norge
– Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet (deltok i nettmøte hos DN)
– Øystein Flagstad, advokat og partner i Advokatfirmaet Grette, spesialist på personvernspørsmål
– Thomas Finneid, Elektronisk Forpost Norge (EFN)
Politiet og Politidirektoratet – tause om spørsmålene (for det meste)
«Vi sendte alle spørsmålene til Kripos, som tidligere har tatt til orde for å gå lenger enn minimumskravene i direktivet, men de ville ikke svare på noen spørsmål. Vi ble videreformidlet til Politidirektoratet som lovet å svare på våre spørsmål. Når de kom tilbake med svar var det derimot ikke mye de ville kommentere,..»
Du leser hele Nettavisens artikkel her.
