Dette hevder Ap-bloggeren Fredrik Mellem, og viser til en Dagbladet Magasinet på nett-sak om Janet Devers som trosser et lovforbud mot å bruke målesystemet imperial fremfor det metriske systemet.
Mellem skriver i sin bloggpost at «Standardisering av ting, er en bra tanke! Standardisering av tanker er en dårlig tanke.» Det siste med henvisning til partiet Rødt. Der kan vi godt være enige.
Men – standardisering av ting? Som gammel kampfelle fra Europabevegelsen i 1994 husker Mellem naturligvis Nei til EUs harselering med EUs standardiseringsregler for krumming av bananer, definisjoner av hva som er frukt og ikke, osv. osv. osv. Nå er det ikke så rart at det er behov for slike definisjoner, når lovbøkene er fulle av alskens reguleringer av hva som kan selges når, hvor, hvordan og av hvem. Og ikke minst hvordan ulike objekter skal beskattes eller avgiftsbelegges. Bare spør Tor Mikkel Wara om hans opplevelser av norsk beskatning av sukkerholdige produkter («kandisert frukt i form»). Uten slike reguleringer og skattlegging ville det nok ikke behovet for standardisering og definisjoner vært like stort. EU-motstanderne snakket ikke like høyt om at Norge har like ordrike standardiseringsregler.
Den amerikanske uavhengighetserklæringen inneholder ikke mange ord, men får med seg de fire viktigste prinsippene: Menneskets medfødte rettigheter, begrunnelsen for å opprette statsmakt, representativt demokrati – og retten til å gjøre opprør mot undertrykkelse og maktmisbruk.
Er det nå så viktig å standardisere alt mulig? Eller regulere hva og hvordan ulike produkter og tjenester skal selges? Nei. Mener jeg. Dette tar markedet seg av. Markedet er ikke noe mystisk troll som berøver oss vår selvstendige vilje og vurderingsevne. Markedet er på den ene side du og jeg som efterspør varer og tjenester vi har behov for – og noen vi har lyst på. Og på den annen side er det de som forsøker å dekke våre behov for varer og tjenester.
Hvis jeg har en sirkelformet stikkontakt i veggen på soverommet går jeg da ikke hen og kjøper en lampe der kontakten er firkantet! Og gjør jeg det, har jeg meg selv å takke. Som forbruker skal jeg ikke gå med hodet under armen; jeg må vite hva jeg skal ha, og om jeg har råd til å kjøpe det. Jeg må sjekke om selgeren er seriøs og har gode skussmål, så jeg ikke kjøper noe jeg ikke kan bruke.
Dessuten går standardisering ut over noe som vi liberalister er glade i, men som sosialdemokrater kan finne plagsomt: Mangfoldet.
Tenk så kjedelig om alle nordmenn bodde i Hetlandhus, og hadde kjøpt innredning på Ikea. Tenk så utrolig kjedelig om alle gikk rundt i klær fra Dressmann eller Cubus. Så kjedelig om alle butikker stengte kl. 1700 hver dag, og var stengt i helgene. Tenk så kjedelig om det eneste stedet man kunne gå ut å spise var på en veikro eller på 7-eleven. Tenk om Justisen og Shalimar ikke fantes.
Varer og tjenester må nødvendigvis være forskjellige. Hvorfor? Fordi mennesker er det! Vi er korte og lange, tykke og smale, unge og gamle. Kvinner og menn.
Personer som Janet Devers kan stå som symbol på det bakstreverske, de som ikke vil tilpasse seg en ny tid. Storbritannia har forlengst byttet sine gamle måleenheter med det metriske system (som vi bruker i Norge). Det er ifølge Dagbladet-artikkelen blitt forbudt å bruke britenes gamle måleenheter: «I all kommersiell sammenheng skal metriske mål brukes.»
Politiets ressursbruk
kan man stille spørsmål ved. I Storbritannia som i Norge: «Forbrytelsen til Janet Devers er at hun har hatt vekter i torgboden sin som bare måler i pund.
Vektene ble beslaglagt av politiet, som oppsøkte boden i september i fjor.
Nå skal hun i retten for lovbruddet. Devers står tiltalt på 13 punkter i det 67-siders saksdokumentet, ifølge Daily Mail. Et av punktene er «upassende prising av varer» og «salg av grønnsaker i boller» som ikke oppfyller EUs regelverk.»
Jeg husker VG hadde en vignett på artikler der idiotregler og byråkratisk stivbenhet ble stillet under lupen. En sirkel med ordene «Heia Norge», og inni sirkelen var det en mann som lo. Slik ressursbruk som politiet her prioriterer er jo bare til å le av. Eller gråte over. Alt efter hvilket humør man er i.
Janet Devers kan stå som symbol på bakstreveriet. Men hun kan også stå som symbol for kampen mot byråkratisk standardisering og politisk idioti. Det er ihvertfall godt å vite at hun ikke er alene. For «visstnok er det 40 000 torghandlere som gjør akkurat det samme i Storbritannia i dag.» Ifølge Dagbladet.
Hvis Fredrik Mellem, eller du som leser denne artikkelen vil ha flere argumenter mot standardisering, er det bare å skaffe seg boken «Ideer om frihet» fra 1986, skrevet av Øystein Sørensen. Og lese om skoeksempelet. Er det behov for et offentlig skomonopol som sikrer at alle får sko?
Nei, naturligvis ikke. Markedet sørger for at det er sko tilpasset enhver fot. I alle tenkelige og utenkelige materialer, form og farver.
Tviler du? Spør VamPus.
