har noe å si for din evne til å vise kjærlighet, omsorg og ha oppdrageransvar for barn. Mener Liberaleren. Et standpunkt som åpenbart fortsatt er omstridt.
Igår skrev Liberalerens Bjørn Magne Solvik at «Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD, slår fast at myndighetene ikke kan nekte adopsjonsmulighet på grunn av seksuell legning, og at dette strider mot konvensjonens artikkel 14 som omhandler diskriminering.»
Dette avfødte en leserkommentar fra Eivind Knudsen: «Jeg er helt enig i at denne dommen bør få konsekvenser for Norge. Konsekvensen bør være at Norge trekker tilbake sin signatur av den europeiske menneskerettskonvensjon.
Liberaleren gir selv inntrykk av hvor fundamentalt galt dette bærer av sted allerede i artikkeloverskriften. Der skrives, som om det var det selvfølgeligste av verden, om “adopsjonsrettigheter”. Som om det skulle være noen rettighet å adoptere! Det er heller ikke noen rettighet å få beholde sitt barn! Dersom barnevernet mener en barneforsørger er uskikket til forsørger/foreldreansvaret, kan den uskikkede fratas foreldreansvar, ja enda samværsrett. Det bli derfor absurd å snakke om rettigheter når det gjelder adopsjon.
Men staten har derimot plikter; plikt til å skaffe det adopterte barn best mulige oppvekstvilkår.
Det vi nå vil få se, er at “retten” til å adoptere blir den nye kampsaken for homoaktivistforeningene. “Kvinner skal ha stemmerett, vi kal ha rett til å adoptere”. Og politikerne vil i sin feighet ikke stopp der. Fra å gi homofile adgang til å adoptere, vil man – når man ser at antallet homofile som får adoptere er lavere enn antall hetrofile, fordi det er færre homofile – innføre en kvoteringsbestemmelse: “Hver tredje adopsjon skal gå til homofile”.»
Som fast leser burde Knudsen vite at Liberaleren aldri har gått god for den stereotype oppfatningen om at barns oppvekstvilkår er best hos heterofile ektepar. De var lenge de eneste som hadde anledning til å adoptere.
Så fikk enslige lov til å adoptere. Da spørres det ikke om legning. Så i praksis kan én homofil eller lesbisk adoptere, men ikke to som er et par. Muligens kan fortsatt ikke heterofile samboende adoptere.
Regjeringen arbeider med et lovforslag Liberaleren lenge har efterlyst, som vil medføre felles ekteskapslov – og lik rett for homofile/lesbiske par som heterofile og enslige til å bli vurdert som adoptivforeldre.
Knudsen mener åpenbart at vår holdning handler om voksnes rett til å adoptere, ikke barns rett til å få foreldre. Dette er naturligvis feil. Derfor gjentas: Rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Heterofile og enslige har heller ingen automatisk rett til å adoptere – også disse blir vurdert. Men homofile/lesbiske er altså i utgangspunktet ekskludert fra i det hele tatt å bli vurdert.
Vi mener altså at hverken kjønn, legning eller samlivsform har noe å si for det enkelte individs evne til å vise kjærlighet, omsorg overfor – eller bli en god oppdrager av – barn. Dette burde være innlysende. Før var det menn som ikke ble ansett som gode oppdragere – i kraft av sitt kjønn. Så var det samboende som ikke ble ansett som gode oppdragere – i kraft av sin samlivsform. Og nå er det altså homofile/lesbiske – i kraft av sin legning.
Det er individet det handler om. For oss som liberalister er dette innlysende.
Ønsket om barn er muligens en biologisk urkraft. Idag er vi kommet dithen at muligheten til å reprodusere seg ikke er avhengig av hverken legning, samlivsform – eller samfunnets konvensjoner, eller godkjennelse. Derimot er muligheten til å adoptere har begrensninger. Det er naturlig – så lenge det handler om individets egnethet. Da er det det enkelte individs egenskaper som må settes under lupen. Ikke individets kjønn, legning eller eventuelle samlivsform.
Det er nok av barn i verden som trenger omsorg og kjærlighet. Det er nok av voksne i verden som ønsker å vise omsorg og kjærlighet.
Er det egentlig noe mer å tilføye?
Ikke egentlig. At barnet skal stå i sentrum er en selvfølge. At voksne mennesker ikke skal diskrimineres på grunn av kjønn, legning eller samlivsform burde være en selvfølge.
Vi ser derfor frem til at nok en diskriminering blir borte i det norske lovverket.
Slik at også homofile/lesbiske kan bli vurdert som egnet til å være adoptivforeldre.
