Årets første gjesteskribent på Liberaleren er Venstres nestleder Trine Skei Grande. Temaet for henne artikkel er EUs datalagringsdirektiv.
av Trine Skei Grande, nestleder i Venstre.
Liberaleren har flere ganger skrevet om Datalagringsdirektivet (2006/24/EF), og har startet en kampanje mot regjeringen og Stortinget for å få Regjeringen til å legge ned veto. Jeg kan forsikre Liberalerens lesere om at Venstre er imot direktivet. Allerede i mars 2006 vedtok Venstres landsstyre at Norge må si nei til EUs nye overvåkingsdirektiv. Venstre mener direktivet er alt for inngripende. Til nå har hensyn til personvernet gjort at telekom-operatører må slette trafikkdata raskest mulig. Politiet har likevel hatt anledning til å pålegge teletilbyder å lagre data når disse antas å ha betydning som bevis og det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling. Venstre mener dette har fungert bra.
Jeg er en av dem som mener at min private korrespondanse skal forbli privat, så lenge jeg ikke er mistenkt for noe kriminelt. Det å skulle lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe kriminelt bryter med liberale rettsprinsipper og griper inn i ytringsfriheten. Vi i Venstre er også skeptiske til å pålegge private selskap ansvar for enorme mengder med sensitive personopplysninger som politiet skal ha tilgang til ved behov. Informasjon om egen private korrespondanse er noe jeg selv skal eie, det er ikke noe teleselskapene skal lagre på sine servere i tilfelle jeg kommer til å gjøre noe kriminelt en gang i framtida.
Venstre innser at det er vanskeligere å være personvernvennlig i praksis enn i teorien. Vi innser også at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imidlertid at datalagringsdirektivet går alt for langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon. Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen.
Vi har registrert at det har vært lite politisk debatt om direktivet og det har vært vanskelig å komme på i media med vårt budskap. Heldigvis har debatten om direktivet nå våknet. Jeg har lenge fryktet at direktivet blir implementert uten at en tenker nøye gjennom de personvernmessige følgende. Venstre foreslo 8. mars i fjor at Stortinget allerede da skulle gi et klart signal om at omfanget av direktivet må være så lite som mulig. Derfor foreslo vi at direktivets minimumslagringstid blir den lovlige maksimale lagringstiden i Norge. Venstres forslaget lød: «Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme.» Forslaget fikk da bare Venstres stemmer (!), men vi fikk resten av opposisjonen med oss da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om «Eit informasjonssamfunn for alle» litt senere på våren. Det var også gledelig å lese i Klassekampen 15. januar at både Venstre, Unge Høyre, Krf og SV sa de var skeptiske til direktivet.
Om Liberalerens kampanje og opposisjonens motstand mot direktivet er nok til å hindre at det blir implementert, gjenstår å se. Men Venstre vil fortsette å jobbe for et sterkt personvern. Vern om den personlige frihet og integritet er grunnleggende i et liberalt demokrati, og vi kan ikke akseptere at den undergraves skritt for skritt av teknologi, sløvhet, kynisme eller frykt for terror.
