er omkvedet blant Gros forsvarere i egne rekker. Nei, men har andre nullskatteytere nødvendigvis gjort noe ulovlig?
For det er jo den følelsen ihvertfall jeg har hatt i mange år, når jeg har hørt sosialdemokrater gå til felts mot nullskatteytere.
Å ha oversikt over eget liv, og ikke la humlene suse pleier ellers å være noe positivt. Men «skatteplanlegning» er noe negativt, noe bare rikinger med ressurser til å betale eksperter for gode råd om å redusere skatten kunne gjøre. Nå forteller Gro selv til VG at hun telte dager hun måtte være utenlands, slik at hun ikke trengte å betale skatt. Det må vel være skatteplanlegning god som noen?
Sosialdemokrat og stortingsrepresentant fra Akershus, Sverre Myrli uttalte forleden i en radiodebatt at han ikke har hørt om noen som tropper opp med ekstra skattepenger til kemneren, og han forventer ikke at noen skal betale ekstra skatt (fritt efter hukommelsen). Han kalte også kritikerne av Gro for «overmoralistiske».
Men den moralismen Gro nå møter, er det jo Ap og venstresiden som har vært de fremste eksponenter for, Myrli! Hvem har ikke messet om at hvis nullskatteytere ikke betaler skatt fordi reglene er slik, så burde de betale skatt, og føle et ansvar for ikke aktivt å krympe skatten sin til null? Jo, det er venstresiden, det.
I det likhetsorienterte og rettferdighetssøkende samfunnet vi lever i har en overlege på Ullevål innført sin egen privatpraktiserende privilegietildeling og forskjellsbehandling (til fordel for Gro), ut i fra overbevisningen om at han hadde folket bak seg. Han har ikke spurt meg..
Sylvia Brustad har gjort det eneste rette når hun nå vil skjerpe inn overfor sykehusene at regelverket skal følges. Tenk det! Regelverket skal følges. Hvilken sensasjon!
Jeg har tidligere skrevet om statsborgerskapssøknaden til farvealibi-minister Manuela Ramin-Osmundsen at hun «got friends in high places«. Dét har tydeligvis Gro også. En av hennes tidligere statsråder er direktør på sykehuset, og lillesøster og partifelle er direktør i helseforetaket som Ullevål sorterer under.
Selv om nordmenn er mindre kollektivistiske og aksepterer mer individualitet idag enn tidligere, er rettferdighetssansen sterk, og motstanden mot brudd på likebehandling av folk stor. Derfor kan VG idag fortelle at tilliten til Gro er tynnslitt.
Saken handler om noe så enkelt som troverdighet. Gro lever ikke som hun prediker at andre skal leve. Så enkelt er det. I USA er velgerne ikke bare opptatt av saker, men også av kandidatenes «egnethet». Dette kan best oversettes med at kandidatene skal være troverdige, og ikke kunne taes på dobbeltmoral eller forskjell på liv og lære. Gro står ikke på valg, og trenger ikke måles på saker. Men dobbeltmoral og troverdighet har dømt henne til å leve som sosialdemokrat for evig og alltid.
Saken viser en evig lærdom: Hovmod står for fall. Det er kort vei fra Capitol til den tarpeiske klippe.
Og vi for vår del føyer gjerne til: Det er typisk Gro å være selvgod.
