Til tross for dårlige resultat for elever i norsk skole, er det ingen ting som tyder på at verken regjeringen eller Stortinget tenker nytt i utdanningspolitikken, bortsett fra mer undervisning i barnehage og SFO. Muligens kommer også kartleggingsprøver, hvis Høyre kommer til makten igjen.
Kunnskapsdepartementet har sendt ut en pressemelding der departementet innrømmer at det norske resultatet ligger under gjennomsnittet for OECD. Norge ligger under gjennomsnittet både i naturfag, matematikk og lesing. For å øke kvaliteten, vil regjeringen prøve mer av dagens medisin. Økt offentlig innsats på tre nivå, barnehage, skolefritidsordning og grunnskole. På lang sikt er det faktisk mulig å se for seg barnehage som en del av grunnskolen, med de ulempene det medfører.
Kommunesektoren bruker ufattelig mye skattefinansierte penger på grunnskolen. Regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå, som Kommunal – og regionaldepartementet har publisert, viser at bruttoutgiftene på grunnskolen var 35 122 millioner kroner i 3. kvartal i år. Likevel leser en av fem elever så dårlig at dem har problem med å forstå informasjon og tilegne seg kunnskap gjennom å lese. Det er alvorlig ettersom skole er et satsingsområde, og en stor utgiftspost i offentlige budsjett.
Det ideelle, også ideologisk, hadde vært at skolene fikk full frihet i driften, og at foreldre og foresatte fikk full valgfrihet i valg av skole. Selvsagt ville et slikt system medført et rettferdig betalingssystem istedenfor skattefinansiert slik det er i dag. Å tro at politikerne vil velge en slik kurs er fullstendig urealistisk. Ingen av partiene på Stortinget vil privatisere utdanningssektoren. Med privatisering mener Liberaleren at det offentlige ikke skal ha et ansvar for verken å finansiere eller å produsere skoletjenester.
Det politikerne kunne ha gjort med dagens skole, sannsynligvis med suksess, er å øke valgmulighetene for elevene. La elevene, sammen med foreldre og foresatte, få velge langt flere av sine fag. Skolene, i regi av kommunene med dagens system, må få mer frihet over driften. Dersom kommunene fikk lov til å bruke sine skolekroner på færre oppgaver, vil resultatene naturlig nok bli bedre på de fagene som fikk fullt fokus. Skribenten regner det som sannsynlig at de fleste skoler vil bruke penger på undervisning istedenfor på skolemat og skiturer.
