Den svenske regissøren Roy Andersson som er kinoaktuell i Norge, er ond.
Ifølge Vårt Land sier han følgende til Dagbladets Magasinet: «Folkene bak Idol burde sittet i fengsel dømt for forbrytelser mot menneskeheten.»
I saken fremkommer det også at Ketil Bjørnstad misliker slike programmer. Det er greit. Forskjellen handler om at det er greit å mislike noe. Det er en helt annen sak å fengsle noen for det. Noen vil sikkert bare le av Roy Andersson og mene at han ikke bør tas på alvor. De vil kanskje mene at det er for sterkt å kalle ham ond.
Det er i den sammenhengen viktig å huske på at det faktisk finnes mange mennesker som er fengslet på grunn av sine kunstneriske uttrykk. Fordi noen utifra egen ideologisk standard ikke synes slikt skal forekomme.
Mitt sinne på den svenske regissøren er sterkt preget av at jeg tidligere i dag intervjuet den tsjekkiske forfatteren Jáchym Topol (intervjuet vil bli publisert på Bokavisen i begynnelsen av neste uke). Han har selv sittet fengslet på grunn av forfattervirksomhet og gav meget konkrete eksempler på hvordan mennesker behandles når staten sensurerer kulturlivet.
Det er ikke så lenge siden folk som Roy Andersson fengslet kunstnere i vår del av verden. Det er viktig at vi skriker ut hver gang de lufter sine totalitære tanker, slik at det aldri skjer igjen.
