Oslo-politikken: FrP unngikk V-ordfører, Ap klarte ikke å splitte det ikke-sosialistiske flertallet, mens H/FrP-byrådet vakler videre uten et avklaret grunnlag. Å utpeke vinnere og tapere i dette spillet er ikke enkelt.
Igår ble spenningen og kaoset rundt forhandlingene om verv og posisjoner i Oslo-politikken utløst, efter 5 ukers nervekrig og hatt over hatt-spill.
Fabian Stang (H) ble ordfører, mot alle odds. Og Aud Kvalbein (KrF) ble varaordfører. KrF er et parti som egentlig står på sidelinjen i Oslo-politikken. H/FrP-byrådet kan ikke bruke KrF for å få flertall for sin politikk, og AP/SV/RV kan heller ikke bruke KrF for å få flertall mot byrådet. Kvalbein fikk varaordførervervet fordi Venstres Kjell Veivåg var uspiselig for FrP. Istedet kan partiet ende opp med å måtte spise karavaner av politiske kameler – om byrådet skal overleve.
Venstre med 5 mandater og nesten 10% av stemmene sitter alene på vippen i Oslo bystyre. H/FrP-byrådet er helt avhengige av Venstre for å få flertall. I Oslo fikk Venstre klar fremgang ved valget på å avvise byrådssamarbeid med FrP, og nasjonalt har V hatt fremgang på gallupene efter valget på det samme; å avvise regjeringssamarbeid efter 2009-valget.
Fabian Stang er den eneste vinneren i spillet. Han ble ordfører mot ønsket fra toppledelsen i eget parti, som i flere omganger har inngått kompromisser der hans kandidatur som ordfører var det første som ble ofret.
H/FrP-byrådet er ingen åpenbar vinner, selv om de kan fortsette. De har mistet muligheten for et avklaret politisk grunnlag i bystyret, og forholdet mellom byrådsdeltager FrP og nødvendig nøkkelparti Venstre er dårligere enn på lenge.
Ap mislyktes med å splitte det ikke-sosialistiske flertallet, og fikk ikke valgt en varaordfører fra Ap. Ap kunne hjulpet Venstre til flere og større posisjoner enn partiet utfra valgresultatet skulle hatt, og dermed indirekte styrket V på bekostning av byrådet. Dette ville igjen gjort det vanskelig for byrådets arbeid fra dag til dag. Istedet vurderte Aps gruppeleder Rune Gerhardsen å samarbeide med FrP om konstitueringen. For å kunne sette Venstre på sidelinjen. Erling Lae gav klar beskjed om at isåfall ville byrådet gå av. Kanskje håpet Rune G. på nettopp dette. Slik at Ap kunne dannet et mindretallsbyråd, med støtte av FrP. Det var et slikt byråd som regjerte Oslo fra 1995 til 1996, også den gang på grunn av dårlig samarbeidsklima på høyre side i Oslo bystyre.
Venstre beholdt det viktige vervet i byutviklingskomiteen, og slapp å gå med på en avtale som freder H/FrP-byrådet. FrP har laget ris til egen bak, men kan ihvertfall selge inn til sine egne at de ikke «gav efter for kravstore lille Venstre». Det kan vise seg å bli en mager trøst når hverdagen setter inn for alvor.
