Ordførervalget i hovedstaden kan bli avgjort på loddtrekning, efter at forhandlinger mellom forskjellige konstellasjoner bryter sammen efter tur. Helt greit – og symbolsk.
Hva er så galt med ordførervalg på loddtrekning. Staten promoterer jo spill og flaks fremfor kompetanse og hardt arbeid for å få fremgang og lykke.
Trøsten får være at loddtrekning ikke koster penger. Selv om noen kan føle at de får fremtiden – og økonomien – ødelagt.
Et ordførervalg på loddtrekning kan også ha innebygget et svært symbolsk uttrykk for det politiske systemet; det er så liten forskjell på kandidatene at det er hipp som happ hvem som tilslutt blir ordfører.
Tenk å møte internasjonale gjester i hovedstaden, og få spørsmålet om hvordan man ble byens fremste folkevalgte: I had luck! Teni suerte!
