Regjeringen vil bruke 218 millioner skattefinansierte kroner på en lovfestet rett til frukt og grønnsaker i norsk skole.
Forslaget om en lovfestet plikt til å tilby frukt og grønnsaker for alle elever på skoler med ungdomstrinn, det vil si både rene ungdomsskoler (8.- 10. trinn) og kombinerte skoler (1.– 10. trinn), er kostnadsberegnet 218 millioner kroner i 2008 og påfølgende år, skriver Kunnskapsdepartementet i høringsforslaget til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.
Målsetningen til politikerne er at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som bidrar til et godt læringsutbytte i skolen.
Liberaleren er for å sette grenser for politikk, altså definere hva som er oppgaver for staten og hvilke oppgaver som skal løses privat, eller lokalt i dagens sosialdemokratisk system. Uten en grense, vil borgenes frihet og det kommunale selvstyre bli redusert til et minimum. Skolemat er ikke en offentlig oppgave, verken i et liberalistisk eller i et sosialdemokratisk samfunn, ettersom politikerne tidligere ikke har prioritert dette området. Hva blir det neste dersom læringsutbytte ikke bedrer seg for elevene? Kun fantasien setter grenser for reguleringsivrige politikere.
Skattefinansiert støtte til frukt betyr dårligere vilkår for de som ønsker å tilby andre produkter til norske elever, for eksempel bakeren på hjørnet som politikerne ønsker å utkonkurrere gjennom fortrinn til de som leverer produkter i tråd med opplæringsloven og privatskoleloven.
