USAs tidligere visepresident Al Gore Jr. får Nobels fredspris for 2007, for sin film «En ubehagelig sannhet«, og til FNs klimapanel. Vil Gore nå stille som presidentkandidat ved USAs valg neste år?
Nobelkomiteen mener at klimaendringene må taes på dypeste alvor. Derfor velger komiteen å løfte temaet opp på høyeste nivå ved å tildele Gore prisen. Han omtales som den enkeltperson som har gitt det største bidraget til å øke bevisstheten rundt klimaendringene.
Nobelkomiteen henviser til den brede vitenskapelige enighet som eksisterer, bl.a i FNs klimapanel.
Al Gore hadde i mange år før han ble valgt til USAs visepresident under Bill Clinton merkelappen som såkalt «grønn politiker». Om Clinton-administrasjonen ønsket å gjøre noe med USAs bidrag til et renere miljø, er ikke godt å si. I Kongressen hadde Republikanerne flertall i mesteparten av perioden mellom 1993 og 2001.
Gore har åpnet både filmen og mange foredrag med at han er mannen som «skulle bli USAs neste president. Det klarte han ikke, tross et godt ugangspunkt på grunn av den gode økonomien efter 8 år med Clinton. Nettopp økonomien var hva Clinton/Gore gjorde til tema da de vant valget mot George Bush (far til dagens president) i 1992.
Gores film er omstridt, og så sent som igår ble det kjent at en dommer i Storbritannia kun mener at Gores film kan vises sammen med materiale som balanserer de klare feilene dommeren mener forekommer der.
Gores film kan oppfattes som et forsøk på å vekke beslutningstagere til handling, mens Gore selv efter nederlaget mot George W. Bush i 2000 ikke har vært i utøvende maktposisjoner. Så da blir spørsmålet om Gore skal stille som Demokratenes kandidat ved neste års presidentvalg. I det racet leder Hillary Clinton stort over de øvrige kandidatene. Det er ikke sikkert at et eventuelt forsøk fra Gore på å trenge seg inn i feltet vil gå fredelig for seg. Hillary er i siget, og en seier til henne vil oppfattes som en revansj både overfor Republikanere som gjorde livet surt da hun var first lady, og mannen som ydmyket henne i full offentlighet.
Det er langtfra sikkert at en grønn Gore vil klare å bli valgt til president, om han skulle stille. De virkemidler og tiltak som miljøvernerne tar til orde for, vil bety store ofre for amerikanerne. Tiltakene er langtfra populære.
Når Nobelkomiteen løfter klimaendringene øverst opp på den verdenspolitiske agendaen nettopp i forbindelse med fredsprisen, er det som en advarsel om og i frykt for at store klimaendringer skal skape konflikter verden over; krig om ressurser som f.eks rent vant, klimaflyktinger i forbindelse med slike konflikter og f.eks stigning av havnivået, tornadoer som ødelegger lokale leveforhold etc. Mens krig og konflikt i tidligere år har handlet om strategiske besittelser og militær styrke, kan f.eks den første Gulfkrigen også oppfattes som en miljørelatert krig. Amerikanerne ønsket å hindre irakernes tilgang til Kuwaits oljereserver. Irak på sin side satte kuwaitiske oljebrønner i brann før de trakk seg ut.
Tidligere fredsprisvinnere (som Aung San Suu Kyi) sitter fortsatt arrestert mens diktaturet regjerer, eller befinner seg i eksil (Dalai Lama) mens landet hans er okkupert. Russland herjer med sine minoriteter i Kaukasus, og Robert Mugabe styrer sitt land rett ut i katastrofen. Det snakkes om en sivilisasjonskrig mellom muslimer og kristne, og det kinesiske kommunistdiktaturet bidrar med sine enorme økonomiske muskler til å opprettholde diktaturer i både egen og andre verdensdeler, som Afrika. Både Russland og China ruster opp militært, og diktaturer i Afrika og Midt-Østen handler våpen i stort omfang. Det burde finnes nok av eksempler på behov for å styrke det tradisjonelle fredsarbeidet.
Men Nobelkomiteen har åpenbart valgt å redefinere hva fredsarbeid er. Det kan nok være delte meninger om den direkte relevans mellom årets fredspris og de mange væpnede konflikter, opprustningen, og undertrykkelsen av menneskerettigheter som stadig foregår rundt om i verden.
Statsminister Jens Stoltenberg roser prisen fordi den ønsker å styrke behovet for kunnskap. Men de konklusjonene FNs klimapanel har trukket av sine mange undersøkelser og data er fortsatt omstridte, noe ikke minst den britiske rettsavgjørelsen viser.
Kanskje Al Gore istedet burde hatt en Oscar for beste spesialeffekter?
