Vedtaket om å gi kvinner arverett til Norges trone er blitt Märthas forbannelse. Hun kan ikke leve sine tanters liv, og kan heller ikke frigjøre seg helt fra kongefamilien. Prinsessens rolle blir hverken fugl eller fisk. Vil noen gjøre noe?
Vedtaket om å gi kvinner arverett til tronen ble fattet av Stortinget rundt 1990. I motsetning til i Sverige ble ikke vedtaket gitt tilbakevirkende kraft, kun delvis. Haakon beholdt førsteretten til tronen, men Märtha ble også arveberettiget.
Vedtaket ble oppfattet som et viktig likestilingspolitisk symbol; også kongehuset ble brakt inn i den modene tidsalder, i all sin anakronisme.
Liberaleren kan overføre Dagbladets holdning til statskirken over til monarkiet. Dagbladet er som kjent mot statskirken men for kvinnelige prester. Liberaleren bør derfor kunne være mot monarkiet, men for kvinners arverett til tronen.
Men nettopp denne halvt tilbakevirkende kraften er blitt en forbannelse for Märtha. Hennes tanter var også født prinsesser, men Ragnhild og Astrid ble godt gift og oppfylt sin tids kvinnerolle; med hovedansvar for hus og hjem og som en god støtte for mannens karriere. Hadde Märtha valgt en slik rolle, ville hun virkelig demonstrert at kongehuset ihvertfall hva likestilling angår er ute av takt med tiden.
En annen sak er om en slik kvinnerolle ville fungert med noe så ustabilt som en skrivende ektemanns eventuelle inntekter. Ari Behn er vel langt unna noen statlig garantiinntekt (forhåpentligvis).
Prinsessen valgte ved inngåelsen av ekteskapet å frasi seg tittelen (Hennes Kongelige Høyhet), men på grunn av arveretten til tronen har hun ikke lagt til ektemannens efternavn (i motsetning til tantene). I likhet med dem har hun beholdt sin prinsessetittel.
Som hennes biografi på kongehusets hjemmesider viser, så har hun utdannelse fra høyskole, som fysioterapeut. Hun har etablert sin egen bedrift, der hovedbeskjeftigelsen er å lese eventyr. Hun har også startet engleskole (Astarte Education), som vel må sies å være sommerens snakkis.
Også vi har tatt del i harselasen over engleskolen, må vi bekjenne. Imidlertid er det positivt at Märtha satser på å leve av egen inntekt, fremfor av overføringer fra ærlige og arbeidsomme mennesker som betaler skatt. Flere kunne tatt lærdom av hennes eksempel. Ikke minst hennes egen familie.
At Märtha beskytter sine egne inntektsmuligheter er forståelig, jfr. rettssaken i forrige uke. Det oppstår imidlertid problemer både for henne og folk flest, og ikke minst for komersielle aktører, når man må skille mellom hennes oppgaver som medlem av den kongelige familie, som aktør i den offentlige debatt (jfr. engleskolen), og når hun kommer med klart politiske ytringer (jfr. påstandene om at kvinner og menn har lik lønn for likt arbeid) – noe kongehuset ikke har for vane å gjøre.
Det er ingen lett måte å løse opp i rolleblandingene på. Muligens med unntak av det som er Liberalerens grunnholdning til kongelige: Slipp dem fri! Avskaff monarkiet!
