Liberaleren har hele tiden satt egen etikk og integritet øverst og derfor ikke fulgt Vær varsom-plakaten. Et forlag til endring i denne, gjør vårt standpunkt enda viktigere
Jeg har tidligere kritisert ”Vær varsom” – monopolet i en artikkel. Nå har et utvalg lagt frem forslag til nye regler. «Sannheten» som alle må følge skal endres. Følgende foreslås som et tillegg:
«Utover moderate honorarer for nyhetstips, skal pressen som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon eller medvirkning. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til å handle i strid med egen samvittighet, eller uberettiget å trå innenfor andres privatsfære. Betaling for rettigheter skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.»
Dette er et resultat av diskusjonen i kjølvannet av Se og Hør boken til Håvard Melnæs, En helt vanlig dag på jobben. Vi skal la være å spekulere i om dette tillegget skyldes at de andre avisene er misunnelige på Se og Hørs evne til å betale for eksklusive reportasjer. Forslaget er tvilsomt nok i seg selv.
Det frakjenner menneskers evne til selv å vurdere hvordan de ønsker å handle i forhold til media. Hovedpoenget er imidlertid at det sementerer et materialistisk syn på penger. Det er rett og slett primitivt å nedvurdere verdi til å kun handle om penger. For de fleste bedrifter har det verdi å få et oppslag i en avis. For aviser har det verdi å få en sak eksklusivt.
Det er ingen hemmelighet at det her skjer et implisitt bytte der en avis gis en sak eksklusivt under forståelse av at oppslaget skal være positivt. Byttehandler handler ikke om utveksling av penger. Penger er derimot en renere og synligere metode for å vise hva som egentlig foregår.
Dersom en handling er tillatt, bør den også være tillatt dersom den inkluderer penger. Penger hverken tilfører eller fjerner moralsk verdi. Forslaget bygger på en antakelse om penger som noe litt skittent og umoralsk.
Det å være en kilde eller et intervjuobjekt er en handling som innebærer tidsbruk. Dersom dette er knyttet til ens profesjonelle liv, er det på sin plass å ta seg betalt for sin tid. Dette skjer i de fleste intervjusituasjoner gjennom reklameeffekten av oppdraget og for kilder gjennom å få en sak vinklet på en spesiell måte. Penger tilfører intet nytt.
Det å bruke penger for å få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort, rent samvittighetsmessig, er også uproblematisk. Mennesker gjøre hele tiden handlinger som de ikke ville ha samvittighet til dersom de ikke ville ha fått betalt for det. F.eks. en rekke jobber. Jeg ville f.eks. under studietiden ikke hatt samvittighet til å vært oppe hele natten og solgt pølser til folk på Shell hvis jeg ikke hadde fått betalt for det.
Det bør være opp til den enkelte kilde, det enkelte intervjuobjekt, den enkelte journalist og den enkelte avis å selv velge sine egne standarder og foreta sine egne verdivurderinger.
