Valgfusk i mange former brer om seg. Hemmelige valg har vi ikke lenger. Er Norge snart en bananrepublikk?
Valgforsker Frank Aarebrot uttaler til Dagbladet idag at valgfusk i Norge sannsynligvis har langt større omfang enn hva som hittil er kjent, bl.a fra Drammen.
Aarebrot har invitert utenlandske studenter til Norge, og brukt dem som valgobservatører ved kommunevalget. Det er kun vanlig å bruke valgobservatører her til lands under stortingsvalg.
Noen av funnene:
– det er ikke lenger hemmelig valg når stemmeseddelen kun skal brettes, istedenfor å legge den i konvolutt. Så mange som 10% bretter ikke stemmeseddelen, og da er deres partivalg synlig for alle og enhver
– for å sikre hemmelig valg er det ikke lov med mer enn én person i valglokalet. Denne regelen syndes det stort mot. Dermed kan velgerne påvirkes (som i Drammen)
– den nye regelen om legitimasjonsplikt syndes det også grovt mot, og det skjer særlig på landet
De to siste punktene rammer valgfunksjonæene. De må skjerpe seg, enkelt og greit. Legitimasjonsregelen er nettopp innført, og bør evalueres. Da vil sikkert myndighetene også kjerpe opplæingen av funksjonæene som står for den praktiske avviklingen.
Også vi velgere må skjerpe oss, ved å huske å brette stemmeseddelen. Jeg vet ikke om det er vanlig andre steder, men i mitt valglokale gikk vi føst inn i stemmeavlukket og fant stemmeseddel. Så kom vi ut, viste legitimasjon, fikk stemplet stemmeseddelen – og puttet den i urnen. Skal velgerne minnes om å brette stemmeseddelen bør man enten snu på rekkefølgen, eller ha store skilt inne i stemmavlukket.
Kjøp av stemmer – den virkelige testen
Langt mer alvorlig er kjøp av stemmer, som også har foregått andre steder enn i Drammen. La det være nevnt med en gang: Det er helt legalt å kumulere kandidater. Det er heller ikke ulovlig for kandidater å promotere sitt eget kandidatur. Det som er ulovlig er å gi folk goder i bytte for stemmen deres. Det er dette Ap-politikeren fra Drammen med minoritetsbakgrunn, Yousuf Gilani skal ha gjort. Politiet har efterforsket saken, og konkluderer med valgfusk. Likevel er ingen siktet, eller konkrete personer mistenkt av politiet. Og ordfører Tore Opdal Hansen (H) sier antallet stemmer gitt til Gilani er så lite at det ikke påvirker valgutfallet. Derfor blir det sannsynligvis heller ikke omvalg.
Ødeleggende for minoritetene
Liberaleren sitter ikke inne med informasjon ut over det som er fremkommet i mediene. Likevel kan vi komme med en konklusjon som ikke er spesielt oppsiktsvekkende: Hvis inntrykket av valgfusk begått av representanter for etniske minoriteter blir sittende, er det ødeleggende for tilliten til dem som politikere. Og er det noe politikere er avhengige av så er det nettopp tillit.
Allerede nå mumles det i krokene om hvilke konsekvenser det vil få for tilliten til det norske politiske systemet om det blir mange «innvandrerrepresentanter» i kommunestyrer, fylkesting og kommunestyrer. Hvilken politisk kultur fra hjemlandet vil de bringe med seg, etc. etc. Når slikt svever i luften og utenfor den offentlige debatt bør både bystyret i Drammen og Kommunalministeren vurdere om det beste for den fremtidige tilliten til både demokratiet og minoritetsrepresentanter tross alt er å gjennomføre et omvalg.
Etniske minoriteter som gruppe og hver minoritet for seg er underrepresentert idag. Noen få ekstra representanter her og der endrer ikke på dette. For enhver som kjenner til nominasjonsdebatt og -prosess i et (eller flere) parti(er) er dyktighet og kompentanse omtrent det siste kriteriet det blir lagt vekt på. Snarere er det bosted, alder, kjønn etc som avgjør. Så hvorfor ikke etnisitet? Hvis inntrykket fra Drammen ikke skal festne seg, bør partiene gjøre noen mottrekk. At vi i et flerkulturelt samfunn også har etniske minoriteter med på listen – som mer enn listefyll – bør være naturlig.
Består tilliten?
Et diktatur består ikke på grunn av tilliit, men frykt og fysisk makt. Et demokrati består ene og alene fordi de styrte har tillit til systemet.
Spør du et representativt utvalg i Norge om lokaldemokratiet bør avskaffes, blir svaret nei.
Spør du et representantivt utvalg i Norge om Stortinget bør overta oppgavene til lokale folkevalgte, blir svaret nei.
Men spør du om lokale folkevalgte har reell makt, blir også svaret nei.
I dette siste nei’et ligger nok mye av forklaringen på den lave valgdeltagelsen ved kommune- og fylkestingsvalg. Folk flest vet at det er på Stortinget (og i finansdepartementet) at den egentlige makten sitter – også i lokalpolitikken. Liberaleren har i flere artikler påpekt hvilke reformer som bør gjøres for å øke det lokale selvstyret. Reformer som betyr at rikspolitikerne mister makt. Derfor realiseres ikke slike reformer.
Når Aps Martin Kolberg gjentar det gamle forslaget om én felles valgdag er det bare å peke på at det er lavere valgdeltagelse ved fylkestingsvalg enn kommunevalg – selv om disse to valgene foregår samme dag. Grunnen er innlysende; fylkestinget har liten legitimitet som arena for folkevalgt makt.
Valgdeltagelsen kan godt komme til å stige med én felles valgdato. Men makten i lokalpolitikken forblir på Stortinget.
