UDI-byråkratiet hemmer veksten fordi det tar lang tid å få svar på søknader om arbeidstilladelse. Derfor vil bedriftene ta inn folk først, og la UDI avgjøre i eftertid.
Norge ville på mange områder stanset opp imorgen den dag om alle arbeidsinnvandrerne ble borte. Og den arbeidskraftreserven av innfødte nordmenn som ikke brukes, ville ikke stilt opp som erstatning. Erkjennelsen av disse enkle fakta sitter langt inne, både hos f.eks FrP og LO.
Derfor er det beklagelig at ikke Venstre fikk gjennomslag for sitt greencard-forslag om en mer liberal politikk for arbeidsinnvandring i forrige periode. Det burde regjeringen fått til med SV.
I dagens Aftenposten vil bedrifter og næringer som er avhengig av arbeidsinnvandring selv ta oppgaven med å få disse til Norge, istedenfor å vente på UDI-byråkratiet. Meningen er at UDI skal vurdere søknadene i efterkant.
Da kan vi jo oppleve det som f.eks asylsøkere og folk som har søkt om opphold på humanitært grunnlag erfarer: At godt integrerte mennesker som knapt koster samfunnet en krone får avslag – og sendes ut prompte.
Liberaleren har en langt enklere løsning: Bedriftene importerer den arbeidskraft de vil, innenfor regelverket. Bedriften garanterer for arbeid og opphold, og for retur når arbeidet er avsluttes. Arbeidsinnvandrerne beskyttes mot usaklig oppsigelse etc av generelt norsk regelverk, men har ingen sosiale rettigheter.
Vi tror ikke vår løsning foreslås eller innføres av noen. Vi tror heller ikke bedriftene får gjennomslag for sitt forslag.
To av regjeringspartnerne deler velgerunnlag med FrPs fryktdominerte velgere. Både i SP og Ap er det frykt både for samfunnets fremtidige struktur og kulturgrunnlag. Og LO vil som kjent helst ikke ha konkurranse om arbeidsplassene fra utlendinger. Derfor skal de prises ut med norske lønninger.
Uten arbeidsinnvandring stopper Norge.
