Regjeringen har presentert sitt forslag for retningslinjer for mat og måltid i barnehagen. Hvis dette blir en realitet, mister foreldre og foresatte en betydelig del av ansvaret for egne barn.
Sammendraget viser at regjeringen ønsker å bestemme hva barna skal spise og når måltidene skal inntas for de håpefulle. Heldigvis bruker helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ordet bør, og ikke skal i retningslinjene. Det gir rom for muligheter for rett til medbestemmelse for foreldre og foresatte.
Regjeringens forslag kan bety økte offentlig utgifter som må finansieres med skatt ettersom tanken om servering av to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider lanseres. Maksimalprisen for en barnehageplass ligger fast, og for den summen vil kommunene eller bedriftene aldri kunne tilby fullverdige måltid for alle som bruker barnehagene.
Retningslinjene kommer etter at Sosial- og helsedirektoratet i 2005 gjennomførte en kartlegging av mat- og måltidstilbudet i landets barnehager. Den viste, ettersom politikere og byråkrater skal bestemme hva som er bra eller ikke, at barna spiser for lite sunn mat i barnehagene. Å spise kake eller andre søtsaker skal det bli slutt på, ifølge forslaget fra statsråd Brustad.
Det naturlige ville ha vært at politikerne holdt seg unna menyen i landets barnehager. Dette kan de ansatte, foreldre og foresatte få bestemme uten politisk innblanding fra regjeringen, Stortinget eller kommunepolitikerne.
Liberaleren har irritert seg over kravet om skattefinansiert skolemat. Skolematforslaget er en bagatell i forhold til retningslinjer for mat og måltid i barnehagen. Det bør være et tankekors for langt flere enn oss som er liberalister.
