Ap bruker sine ikke-sosialistiske konkurrenter som garantist mot eiendomsskatt i Oslo. Hvorfor skal man da stemme Ap i det hele tatt?
For fire år siden tapte sosialistene kampen om makten i Oslo på målstreken. En kampanje mot eiendomsskatt fra Huseiernes Landsforbund kan ta æren/skylden – alt efter som man ser det.
Rune G. – mannen som hater å tape (hvem gjør ikke dét?) – hadde nok planer om å unngå å skyte seg selv i foten foran årets valg. Derfor har Ap en vanntett formulering mot eiendomsskatt i sitt partiprogram.
Ap ble derfor forbannet da Huseiernes Landsforbund også i årets valg lanserte en kampanje. Men det var en markant forskjell på årets kampanje og den fra 2003; Det var ikke primært Ap som var målet. Spørsmålet kampanjen stilte var hva SV ville kreve i forhandlingene ved et rødt flertall. Et høyst betimelig spørsmål. Ap presset boligeierne til retrett, men Høyre tok opp hansken. Da ble det som et vanlig politisk slagsmål mellom høyresiden og venstresiden.
Nå er det ikke Ap og Rune G. alene som skal avgjøre denne saken, hvis det mot formodning skulle bli rødt flertall i Oslo bystyre. Ap må dele makten med SV (det er ihvertfall planen) og RV (det er uungåelig). Begge partiene er for eiendomsskatt.
SV – presses av RV
SV kan gå mot et dårlig valg. Også i Oslo. Slik sett svekkes partiets krav om å innføre eiendomsskatt.
RV går dessverre mot et godt valg i Oslo, og vil nok holde opp eiendomsskatt som et krav overfor et rødt byråd. RV, som i sine velmaktsdager gjorde SV nærmest til hovedmotstander, vil helst slippe beskyldninger om knefall for AP og SV.
Plan B: Den egentlige garantisten
mot eiendomsskatt er de ikke-sosialistiske partiene. Når sosialdemokraten og listekandidaten (for Ap) Fredrik Mellem i en bloggpost legger de ikke-sosialistiske partiene til Aps mandater som forklaring på hvorfor det ikke blir innført eiendomsskatt i Oslo, kan man lure på hvilken verden han lever i. Det er SV og RV som vil utgjøre Aps maktgrunnlag – ikke H, FrP, Venstre og KrF. Slik har det ihvertfall vært i hele perioden – og valgkampen.
I parentes bemerket kan Ap godt være garantist mot å innføre eiendomsskatt i kommunepolitikken, slik partiet er garantist for at den brede enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitikken vil bli videreført på riksplan – med Ap ved roret. Vi har sett hvordan dét gikk. Et dårlig valg for SV er ingen garanti for at Ap står sterkere. SV klarte å true, lirke og lure – og slik er konsensus om sikkerhetspolitikken gravlagt efter regjeringsskiftet i 2005.
Tilbake til eiendomsskatten. Kanskje ser Ap faren for et aggressivt RV med et skadeskutt SV på slep? Da vil Ap bli klemt mellom den borgerlige og den rød-røde delen av bystyret.
Efter 1995-valget klarte den erfarne politiske sjonglør Carl I. Hagen å gjøre Oslo bystyre til sin sirkusmanesje for en stund. Ap/SV-byrådet led nederlag ved valget, men kalamiteter på borgerlig side gjorde at Rune G. kunne styre videre for en stund – på nettopp FrPs nåde. Fordi Høyre ikke ville slippe FrP inn i byrådet.
Kanskje plan B for Rune G. er FrP?
Hvis man skal ta Ap og Fredrik Mellem på ordet, er det ikke AP som er garantist mot innføring av eiendomsskatt i Oslo – men de fire ikke-sosialistiske partiene.
Så hvorfor kaste bort stemmen på AP?
