Barnehager er en viktig sak i en valgkamp foran et lokalvalg. Det er beklagelig ettersom det er Stortinget som lager rammene for barnehagepolitikken.
I ukene mot valget kommer Fremskrittspartiet til å bli kritisert for familiepolitikken. Spesielt prisen for en barnehageplass vil bli nevnt gang etter gang. Dersom dagens barnehager ikke får skattefinansiert støtte vil prisen, naturlig nok, øke for brukerne. Jens Stoltenberg har allerede brukt summen 10 000 kroner for en barnehageplass, noe også en artikkel i Bergensavisen bekrefter.
Stortinget bestemmer
Det er Stortinget som fastsetter rammene for de aller fleste av barnehagene i Norge, uansett om det er kommunale barnehager, familiebarnehager eller private barnehager. Stortinget vedtar det meste av de skattefinansierte overføringene som barnehagene får. I tillegg er barnehagenes drift regulert av lovverket, blant annet barnehageloven. En liberalisering av lovverket ville ha ført til billigere barnehageplasser og større mangfold mellom barnehagene. Bruk gjerne begrepet flere valgmuligheter for foreldre og foresatte. Valget 10. september påvirker ikke dette, selv om Jens Stoltenberg på best mulig måte prøver å innbille velgerne om at det er viktig å stemme på Arbeiderpartiet for å sikre gode barnehagetilbud de neste årene.
Kommunene, dermed også kommunepolitikerne, kan kun påvirke hvor mange barnehageplasser det skal være i hver enkelt kommune og litt av innholdet. På dette området er det kommunale selvstyret og den private eiendomsretten på et bunnivå, på grunn av rikspolitikerne sin styringskåthet.
Fremskrittspartiet – dårlig forberedt?
Det virker som om Fremskrittspartiet er, i alle fall var, dårlig forberedt på at prisen på en barnehageplass skulle bli brukt i valgkampen. 10 000 kroner høres fryktelig mye ute. Med to barn i en barnehage, kan prisen bli over 200 000 kroner i året. En slik regning kan skremme de fleste av oss.
Fremskrittspartiet bør påpeke at rammene for barnehagepolitikken vedtas av Stortinget. Valget 10. september påvirker ikke dagens politikk ettersom verken Jens Stoltenberg, Siv Jensen eller Kristin Halvorsen er på valg.
Partiet må også påpeke at Stortinget har muligheten til å endre lovverket, for eksempel liberalisere eller avvikle barnehageloven, slik at det blir enklere å drive barnehager i Norge. Dersom det var etableringsfrihet med like konkurransevilkår, uten skattefinansierte overføringer, og fokus på den private eiendomsretten, ville det aldri ha kostet 10 000 kroner for en barnehageplass. For sosialdemokratiske politikere, ville det ha vært en bismak med mange ulike barnehagetilbud. For liberalister er dette kun for en fordel, en berikelse.
Forkastelig
For liberalister, som skal være konsekvente, er Fremskrittspartiets politikk på dette området like forkastelig som dagens rammer, vedtatt av Stortinget. Fremskrittspartiet vil samle alt av skattefinansierte overføringer til en stor pott. Det betyr at kontantstøtte, barnehagesubsidier og fødselspenger skal samles til økt barnetrygd. Det vil endre dagens diskriminerende fordelingspolitikk, men en slik politikk er ikke det samme som rettferdighet. Single, uten barn, må betale skatter og avgifter for å finansiere goder for foreldre og foresatte med barn. Skribenten må, med Fremskrittspartiets politikk, gjennom tvang betale for barna til naboen. Ikke rettferdig i det hele tatt.
En stor pott, slik Fremskrittspartiet ønsker, medfører også andre ulemper, uten at Liberaleren skal kommentere dette i dag. Det er tross alt et lokalvalg den 10. september. Der bør barnehagesaken få minimal plass.
