Med Høyre i regjering ble den såkalte skattefridagen flyttet, men langt fra nok til at høyrepolitikere kan være spesielt stolte av jobben som ble gjort.
Det er Skattebetalerforeningen som har regnet ut det som blir omtalt som skattefrihetsdagen, som er dagen du begynner å tjene penger til deg selv og ikke til staten.
Da Høyre var i regjering, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i perioden 19. oktober 2001 til 17. oktober 2005, ble skattefridagen markert noen få ganger. Markeringen var spesielt stor i 2005, en markering som VG omtalte. Jan Tore Sanner sa den gang at det absolutt var grunn til å feire dagen. Han mente Høyre i regjering var hovedgrunnen til redusert skatt for borgerne.
Skattefridagen
Dessverre har ikke Skattebetalerforeningen lang historikk og fullstendig kontinuitet på utregningen av skattefridagen. Ifølge Jon H. Stordrange, administrerende direktør, ble skattefridagen beregnet til 31. juli i 2002. Regnestykket ble ikke foretatt i 2003 og 2004. I 2005 og 2006 ble dagen satt til 22. juli, en dato og en artikkel Liberaleren har linket til mange ganger, i forskjellige sammenhenger. For inneværende år var skattefridagen 21. juli, ifølge Skattebetalerforeningen.
Det finnes liberalister som mener regnestykket på skattefridagen er omstridt. Det er likevel en god målestokk for å vise hvor mye penger staten stjeler fra borgerne for å finansiere mer eller mindre gode ordninger.
Ikke imponert
Med Høyre i regjering flyttet dagen seg noe, men ikke mye. Fra 31. juli i 2002 til 22. juli i 2005. Altså 10 dager for en regjering, for et parti som hadde skattelettelser som noe av det absolutt viktigste.
Dagens regjering prioriterer overhode ikke skattelettelser, men har siden 2006 redusert antall skattedager med 1. En bagatell ja, men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk ikke til valg på lavere skatt. Det gjorde Høyre.
Sanner kommenterer
Etter at det ble kjent at skattefridagen for inneværende år var 21. juli, sendte Liberaleren en e-post til Høyres nestleder, Jan Tore Sanner. Vi ba om en kommentar på at skattefridagen i 2005 var 22. juli, altså en dag senere enn det som er tilfellet i år. Vi spurte også Sanner om disse to datoene egentlig beviser at det er minimale forskjeller mellom de politiske alternativene i Norge.
–I perioden 2001 til 2005 senket vi skatter – og avgifter med til sammen 23 mrd kroner. Vi satte ned skatten for bedriftene ved blant annet å fjerne investeringsavgiften og vi satte ned skatten på arbeid. Dette bidro til å gjøre det mer lønnsomt å arbeide og å investere i norske arbeidsplasser. Vi har tro på den dynamiske skattepolitikken. Gradvise skattesenkninger bidrar til økonomisk vekst som i sin tur gir økte skatteinntekter. Med den rødgrønne regjeringen økes skattene, ikke mye, men det går i gal retning. Landene rundt oss fortsetter å senke skattene. Det vil over tid gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge, skrev Jan Tore Sanner til Liberaleren.
Jukser
Høyre driver med juks, litt skattejuks. Det er ikke ulovlig, men det er uredelig spill. Partiets politikere bør innrømme at de ønsker en stor stat, finansiert av skatter og avgifter. Det er ingen store forskjeller på Arbeiderparti-staten og Høyre-staten, noe årets skattefridag fra Skattebetalerforeningen beviser på en god måte.
Det hadde vært spennende å se lignende regnestykke for Fremskrittspartiet. Så lenge partiet ikke har ansvar, ikke har vært i regjering, er det vanskelig å sammenligne med for eksempel Arbeiderpartiet og Høyre. Fremskrittspartiet har uansett et medansvar for skattefridagen i perioden til Bondevik II regjeringen,19. oktober 2001 til 17. oktober 2005. I denne perioden gjorde Fremskrittspartiet tre budsjettforlik med regjeringen som alle fikk flertall gjennom støtte fra Fremskrittspartiets stemmer.
