Aftenposten er først ute med valgtest iår (valgomat), selv om den ikke tar hensyn til at det er kommune- og fylkestingsvalg iår. Bør jeg bytte parti efter å ha tatt testen?
NB! Denne kommentar er korrigert idag, 23.07, fordi en leser helt korrekt har påpekt at mine premisser for å svare på spørsmålet om mottak av flyktninger og asylsøkere tilsier at spørsmålsstillingen er det motsatte av hva den faktisk er. Efter å ha tatt testen på nytt, har jeg korrigert resultatet tidliger lagt ut. Det har ikke konsekvenser for rekkefølgen av partisympati.
Min første kommentar er at spørsmålene ikke er tilpasset dét faktum at det er kommune- og fylkestingsvalg. Derfor kan du ikke bruke testen hvis du vil ha veiledning i lokalpolitiske temaer før du tar ditt partivalg. Men du kan alltids bruke testen til et generelt partivalg basert på saker og holdninger.
Testen er delt inn i 5 avdelinger, med 5 spørsmål i hvert. Uten noen åpenbare kategorier av spørsmål. Flere av påstandene du skal ta stilling til, har premisser implisitt. Spesielt gjelder det miljøpåstandene. Testen klarer kanskje å få frem hovedskiller mellom partiene, og påstandene er hentet fra temaer som ofte er oppe i den politiske debatten.
Liberaleren guider deg gjennom testen, og kommenterer hver enkelt påstand, og informerer om hva som har avgjort mine valg av svar.
Hvert utsagn (for det er ikke spørsmål) kan du kommentere med «helt enig» eller «helt uenig» på en skala med 5 grader.
Verditemaene:
Kontantstøtten bør avvikles. Her har jeg svart midt på treet. Jeg er for valgfrihet, mot offentlige subsidier, men har skiftet mening om kontantstøtten. Det kommer en egen artikkel om temaet efterhvert.
Maksprisen på en barnehageplass bør settes ytterligere ned. Svaret må bli «helt uenig». Både fordi jeg er motstander av makspriser, og fordi spørsmålet bør nyanseres; vil man ha lavere pris for de som har plass, eller utbygging av barnehaver for de som fortsatt står i kø?
Homofile bør få lov til å gifte seg. Hvis det her egentlig spørres om man er for en felles ekteskapslov, er svaret ja. Hvis man glemmer å nyansere med om statskirken skal pålegges å vie homofile, kan jeg ikke svare «helt enig».
Lesbiske par bør få rett til assistert befruktning. Svaret er «helt enig», hvis det spørres om man vil fjerne dagens forbud. Men jeg mener at hverken lesbiske, heterofile par eller enslige skal ha dette over offentlige budsjetter. Dét er dessverre intet tema i debatten, fordi det tas som en selvfølge at staten (vi alle) skal betale for alt andre mener de har behov for, og rett til.
Dagens ordning med selvbestemt abort bør videreføres. «Helt enig», hvis alternativet er å stramme inn. Imidlertid mener jeg at far bør ha mer å si. Man er tross alt to om å lage et barn. Et helt umulig standpunkt å gjennomføre, gjennom lovregulering. De to som har laget barnet må være sammen om avgjørelsen om å bære frem barnet.
Internasjonale temaer
Vi bør bruke mer oljepenger enn dagens praksis tilsier. Svaret er «helt uenig». Staten bør ikke bruke mer penger, uansett om de er konfiskert fra din og min innsats, eller fra avkastning å statlige investeringer.
Norge bør bli med i EU. Ønsker man innflydelse på Europas største politiske og økonomiske motor (stemmerett), at grenseoverskridende miljøproblemer bekjempes best overnasjonalt, og at fred i vår verdensdel krever mer overnasjonalitet, må svaret bli «helt enig». Mener man at Norge klarer seg godt uten medlemskapet, svarer man «helt uenig». Selv er jeg nærmest nei, men har ingen sterke følelser. Derfor: Midt på treet.
Norge bør øke bistandsbudsjettet. Hvis man med «Norge» mener staten, er svaret «helt uenig». Hvis hver og en av oss får prioritere våre egne penger, og velge mottagerorganisasjoner og prosjekter selv, kan jeg godt svare «helt enig». Jeg tror Aftenposten har tenkt på første variant, men jeg har ikke tenkt å falle i «FrP-fellen», og bli fremstilt som helt usolidarisk med fattige og nødstilte. Derfor blir svaret mitt nesten «helt uenig».
Norge bør ta imot færre flyktninger og asylsøkere. Tatt i betraktning av at disse er de dyreste og kanskje vanskeligste å integrere, bør man kanskje svare noe i retning av «helt enig». Er man opptatt av at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser, og ta ansvar for forfulgte og nødstilte er ikke «helt uenig» et aktuelt svar. Mitt svar blir graden før «helt enig». Norge må bli bedre på integrering og ikke overse at folk som kommer fra områder med diktatur, borgerkrig etc har traumer som må behandles før det første mordet på norsk jord begås.
Staten bør selge seg ned og eie mindre i norsk næringsliv. En underlig påstand i en del av testen der alle spørsmålene har hatt internasjonale temaer. Svaret er imidlertid enkelt for en liberalist (hvis du ikke er av FrP-typen): «Helt enig».
Godt og blandet
er den eneste karakteristikken på de neste 5 spørsmålene.
Lønnsforskjellene i Norge bør reduseres. Svaret er «helt uenig». Grunnen er at lønnsforskjeller oppstår som følge av individuelle valg, som politikerne ikke bør overprøve. Norge har allerede et utdannelsessystem som er gratis omtrent hele veien. Den enkeltes talent og interesser avgjør ofte valg av utdannelse og jobb. Det er ingenting som tilsier at politikerne bedre enn den enkelte kan si hvordan kompetansen og interessene bør brukes.
Det bør åpnes for mer oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten. Egentlig burde Norge av hensyn til miljøet slutte å åpne for mer oljeboring. Isteden bør man bruke vindkraft, vannkraft etc. Hvis vi bruker for mye energi allerede, bør prismekanismen i markedet bidra til redusert bruk. Da er det ikke noe poeng å bidra til mer tilgang (slik øket oljeboring vil være). Dessuten vil mer oljeboring gjøre staten rikere, noe som vil utsette politikerne for stadig større fristelser, og petroleumspopulistene kan fortsette sin fest. Mitt svar er derfor «helt uenig».
Det bør bli lettere å starte private skoler i Norge. Naturligvis. «Helt enig».
Overføringene til distriktene bør reduseres. Ja, naturligvis. «Helt enig». Man bør stå på egne ben, og ikke på andres. Liberaleren har tidligere tatt til orde for en gradvis endring av overføringene. Man bør ha en helt generell del, med et likt kronebeløp pr innbygger (høyere for dem under 18 og dem over 67 år, samt for funksjonshemmede). Alt som kan defineres som distriktspolitikk bør samles i én pott. Da kan man få en offentlig debatt om bosetting i distriktene skal være grunnlag for å belaste sine medborgeres lommebok ekstra. Folk må selv ta ansvar for sine valg. Også av bosted.
Skattene bør senkes. «Helt enig» her også. Å senke skattene er å gi hver enkelt større råderett over eget liv, og mulighet til å ta egne valg. Høye skatter gjør det mulig for politikerne å velge for deg. Da kan det i mange sammenhenger bli helt andre valg og prioriteringer enn du ville gjort.
Fortsatt godt og blandet.
Kommunene bør skattlegge hus, hytter og annen eiendom. Nei. «Helt uenig».
Norge bør ta de fleste av klimakuttene innenlands. Her forutsetter Aftenposten at alle er enige om at det skal taes klimakutt. Premisset ligger implisitt i spørsmålsstillingen. Her må det mer informasjon til. Vil Norge fortsette å forurense hvis man kjøper kvoter utenlands? Er forurensningen utenlands verre enn den i Norge? Jeg svarer midt på treet.
Bilistene bør ta sin del av regningen for økte klimautslipp. Øket i forhold til hva? For 10 år siden? Øker utslippene i Norge, eller i andre deler av verden? Øker utslippene fra biler mer enn fra industrien ellers? Hvis de som produserer biler får regningen, bør vel bilistene betale for hva de slipper ut, og ikke for hele produksjonskjeden? Jeg er for at forurenser skal betale, men det er uklart om biler forurenser mer enn før, eller om ny teknologi har bidratt til at hver bil forurenser mindre. Kanskje er det mengden biler som har øket? Midt på treet, her også.
Norge bør si ja til å sende soldater til utlandet når NATO ber om det. Er man for NATO, og tar alliansens forpliktelser på alvor, må man svare «helt enig». Er man mot «out of area»-prinsippet, bør man være mer uenig. Jeg er langtfa sikker på at det er NATOs oppgave å rydde opp i Afghanistan. At NATO er invitert av FN, gjør ingen forskjell for meg. Jeg er helt uenig. Også pga offentlige utgifter. Sannsynligvis ville pengene blitt brukt også om det ikke var soldater utenlands. Svaret blir nesten «helt uenig».
Statskirken bør bestå og være forankret i Grunnloven. Nei. «Helt uenig».
Enda mer godt og blandet.
Private firmaer bør slippe til i eldreomsorgen. Ja, naturligvis. «Helt enig». Selv om det offentlige betaler, bør anbud og private firmaer brukes. De har andre incitamenter enn offentlig ansatte som er skjermet fra konkurranse.
Kriminelle bør straffes hardere enn i dag. Her bør det nyanseres. Strengere straff for alle typer forbrytelser? Definitivt ikke. For noen, ja. Men det gangende spørsmålet er: Virker straff? Jeg er ikke overbevist. Ihvertfall ikke hvis kriminelle bare stues sammen, uansett type kriminalitet. At førstegangsforbrytere som soner sammen med vanekriminelle er uheldig. Jeg svarer nesten «helt enig».
Antall kommuner i Norge bør reduseres. Her har jeg ingen sterk mening. Jeg er mot at Stortinget bestemmer dette over hodet på innbyggerne. Jeg mener lokale folkeavstemninger må avgjøre dette. Kanskje kan det bli færre kommuner, hvis overføringssystemet gjøres mer nøytralt? (se over). Midt på treet.
Norge bør verne mer barskog. Ingen sterke meninger, men kjenner jeg staten rett, betyr dette å ta privat eiendom, enten ved ekspropriasjon eller båndlegging. Uten erstatning, annet enn symbolsk. Utfra disse premissene – «helt uenig».
Det bør innføres sekstimers arbeisdag for alle med full lønn. Litt uklart spørsmål. Mener man med «full lønn» at de som jobber 6 timer skal få betalt for 8? Da er jeg uenig. At dette skal bli en generell ordning for alle, når Norge skriker på arbeidskraft, vil være helt meningsløst. Den enkelte bedrift må selv avgjøre dette, gjerne gjennom individuelt forhandlede arbeidskontrakter. Men man kan jo ikke betale folk for timer de ikke jobber. «Helt uenig» blir svaret.
Da var alle spørsmålene besvart. Og resultatet:
Slik ble din profil
Høyre: 62 %
Fremskrittspartiet: 48 %
Venstre: 35 %
Sosialistisk Venstreparti: 28 %
Arbeiderpartiet: 28 %
Rød Valgallianse: 20 %
Senterpartiet: 20 %
Kristelig Folkeparti: 18 %
Jeg kan avsløre for leseren at dette resultatet ikke avviker noe spesielt fra andre valgtester jeg har tatt de siste 10 årene. H, FrP og V i litt variert rekkefølge kommer alltid på topp. Kanskje er det kombinasjonen av at jeg er liberal i økonomiske temaer, verdiladede temaer, og litt grønnere enn vanlig blant liberalister. Akkurat i denne testen er min grønnfarve mindre synlig enn den har vært tidligere. Kanskje skyldes det temavalgene. Hadde et tema vært å erstatte inntektsbeskatning med forbruksbeskatning ville jeg vært helt enig.
Stemme Høyre?
Vil jeg så stemme Høyre? Partiet har kommet seg betraktelig de siste årene, og er mer enig med seg selv, og mer liberalt og systemforandrende enn på lenge. Derfor er det noe motsetningsfullt å kalle partiet konservativt. Partiet vil ha mer marked og mindre stat enn de fleste andre partier, med unntak av FrP og DLF. Dessverre er Høyre i mange sammenhenger verdikonservativt.
For meg er det uaktuelt å stemme på et parti som vil ta små skritt for å gjennomføre forandringer, uansett om de er store eller små. Det er behov for radikale forandringer, og en kraftig reduksjon i statens omfang og makt.
Det er helt uaktuelt å stemme FrP, på grunn av partiets holdninger til et flerkulturelt samfunn, og fordi partiet er verdikonservativt.
Jeg har i alle valg siden 1995 stemt V (med unntak av fylkestingsvalget dét året, for da stemte jeg FRIdemokratene). Venstre varierer veldig lokalt. I min kommune er partiet heldigvis mot eiendomsskatt og for anbud. Men partiet har styrt sammen med KrF og regjeringskonstellasjonen de siste 8 årene. Det trekker definitivt ned.
Du kan ta testen her.
