Med drift siden 04.juni 1999 har Liberaleren opparbeidet et omfattende arkiv over illiberale uttalelser og forslag. Ofte på bakgrunn av tips fra lesere. Det hender omtalte personer/organisasjoner ber om å få sensurert artikler. Bør vi det?
Å gjengi samtlige/majoriteten av illiberale uttalelser og forslag i et så formynderpreget samfunn som det norske er en umulig oppgave. Liberaleren har dog et omfattende arkiv fra mer enn syv års virksomhet. Ja, arkivet vårt er kanskje den største samlede oversikten i sitt slag fra denne perioden (kanskje med unntak av Stortingets arkiv over fremsatte forslag).
Arkivet vårt dokumenterer en viktig del av norsk historie. Både hvilke uttalelser og forslag som er kommet, når de er kommet, og i hvilken sammenheng. Arkivet gjengir også liberale menneskers reaksjoner på illiberale uttalelser og forslag.
Leserne våre bidrar flittig med tips til saker vi bør omtale. Og la det være sagt med en gang: Redaksjonen har altfor liten kapasitet til å omtale alle tipsene som kommer inn. Da hadde antallet artikler på Liberaleren vært mangedoblet. Likevel: Leserne må for all del ikke slutte å tipse! Slike henvendelser gir også redaksjonen en viss idé om hvilke saker og temaer leserne våre er mest opptatt av.
Naturligvis får vi også henvendelser fra personer og organisasjoner hvis uttalelser og forslag vi har omtalt. Meningsytringer til våre artikler er helt OK. Vi får imidlertid også henvendelser der formålet er å sensurere artiklene våre. Enten ved å fjerne person- eller organisasjonsnavn, eller ved å fjerne hele artikler.
Argumentasjonen kan være at artiklene ikke har vært kommentert, eller at de er så gamle at nyhetsverdien er borte. Ingen av argumentene berører imidlertid ikke hensikten med arkivet, slik jeg har poengtert ovenfor. Liberaleren har vært gjennom en grundig debatt om temaet, og er kommet til at det ikke er riktig å sensurere arkivet. Isåfall måtte det være rene faktafeil som kan dokumenteres – og da korrigeres. Ofte kan den/de omtalte hevde at den opprinnelige kilden (som Liberaleren henviser til) har feilsitert. Da er det dit henvendelsen må rettes.
Liberalerens omfattende arkiv er også en illustrasjon på hva konsekvensen er av internett som medium. Det som er lagt ut, blir ikke borte av seg selv. Ønsker man å være illiberal, men er åpen for å skifte mening eller ikke vil ha oppmerksomhet om sine illiberale sider – ja, da bør man unngå å bli gjengitt på internett…
Liberaleren er imidlertid imøtekommende på ett punkt. Hvis den/de som er omtalt har skiftet mening, og ønsker å gjøre oppmerksom på dette. Da skal vi alltids være behjelpelige med omtale. Eventuelt kan den omtalte kommentere den opprinnelige artikkelen, og gjøre oppmerksom på at standpunkt eller forslag ikke lenger står ved makt.
Konklusjonen blir altså: Liberalerens arkiv over illiberale forslag og uttalelser skal ikke sensureres!
