Norge har efter mye sommel fått en krigsforbryterlov. Men de mest eftersøkte av slakterne fra Balkan, Radko Mladic og Radovan Karadzic ville gått fri om de hadde vært i Norge. Akkurat idag passer det godt med fokus på denne saken.
28.juni 1914 ble Østerrikes tronfølger Franz Ferdinand og hans kone Sophie ble skutt av den serbiske terroristen Gavrilo Princip, noe som førte til utbruddet av første verdenskrig. Det var serbiske nasjonalister som gjennomførte attentatet, men årsaken til konfliktene og hatet mellom folkene på Balkan går enda lenger tilbake.
Samme dag, så langt tilbake som i 1389 vant tyrkerne slaget mot serberne på Kosovo-sletten. Serbisk nasjonalisme, som Slobodan Milosevic visste å utnytte da kommunismen gikk i graven på slutten av 1980-tallet, næres fortsatt av mytene rundt dette slaget.
Serbiske nasjonalister avfyrte altså skuddet som utløste første verdenskrig. Følgen av krigen ble at det østeriksk-ungarske dobbeltmonarkiet ble oppløst, mens de kranglete folkeslagene på Balkan ble samlet i én stat, Jugoslavia. Dette som en følge av Versailles-traktaten, undertegnet nettopp 28.juni 1919.
Milosevic, med sine lojale allierte Karadzic og Mladic, satte Balkan i brann på 1990-tallet. Uten kommunismens jerngrep var det umulig å holde Jugoslavia samlet. Europa fikk igjen oppleve store flyktningestrømmer, etnisk rensning og konsentrasjonsleire. Og et NATO i krig for første gang i organisasjonens historie.
Milosevic endte sine dager i en celle i Haag, mens Karadzic og Mladic er på flukt et sted på Balkan. Deres fordums undersåtter lider fortsatt av krigene og hatet som fikk fritt utløp. Serbia herjes fortsatt av nasjonalisme, og har ikke klart å skape et fungerende demokrati bygget på rettsstatsprinsipper. Kosovo er et protektorat styrt av FN, fritt fra serbisk dominans, men uten selvstendighet.
Hvorfor Norge har somlet så lenge med å få på plass en krigsforbryterlov, får de ansvarlige (i tidligere regjeringer) svare på. Nå er loven her, men vi skal vel være glade for at general Mladic og ex-president Karadzic ikke skjuler seg i Norge. Da slipper vi det pinlige fokus det ville blitt rundt dét faktum at loven ikke hjemlet arrestasjon og utlevering til krigsforbryterdomstolen i Haag.
