Forfatteren Ari Behn har skrevet forordet til romanen «Tørt brød» av Mohamed Choukris. Behn forherliger narkotika, mener Landsforbundet mot stoffmisbruk – og mener han bør la være. Fordi han er gift med et medlem av kongehuset..
Behn møtte Choukris i Tanger, og skriver i forordet at de to «godlynte på kif». og «Kanskje svaiet jeg aller mest på grunn av den trøstefulle røykingen vi bedrev på taket av El Muniria fra midnatt til soloppgang.»
«Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og er spesielt ettertraktet for sin store mengde av virkestoffet THC.» skriver NTB i en melding gjengitt i flere aviser idag.
Landsforeningen mot stoffmisbruk mener Behn forherliger bruk av narkotika, noe han bør holde seg for god til fordi «Ari Behn er fortsatt gift med en kvinne som tilhører det norske kongehuset, og er en svært kjent samfunnsfigur. Han er en trendsetter som mange kopierer, og burde ikke ha reklamert for narkotika».
Ari Behn er i kraft av sitt forfatterskap en kunstner. Kunsten kan brukes til gjengi virkeligheten slik den er eller bør være, men også til problematisere utfordringer i samfunnet. Hvis kunstnere skal underlegges et konformitetspress i kunstneriske uttrykk og meninger, vil kunsten mistet sin utfordrende kraft.
I sin kritikk av Behn fremstår Landsforbundet mot stoffmisbruk som «mer katolsk enn paven» i sin kamp mot all narkotika.
I andre sammenhenger er jo tidligere rusmisbrukere hentet frem og sendes på turné til skoler og ungdomskluber som et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når man gir seg rusmidlene i vold.
Av kongefamiliens medlemmer er vel ikke Ari den som fremstår som noe dophue. Jeg skal ikke ha sagt noe om hvilke rusmidler Ari Behn har forsøkt eller brukt, og omfanget i mengde og tid, men han fremstår ikke som noen (eks-)misbruker. Derfor er han ikke egnet til å brukes som skrekkeksempel av dem som tror alle problemer løses ved innføring av forbud.
Forbudstilhengerne fremstår som motstandere av nyansert og opplyst debatt om narkotika, og det er i denne sammenheng man kan forstå deres kritikk mot Ari. I forordet til boken kommer ikke den sedvanlige tiraden om at bare lukten av cannabis gjør Plata til livets sannsynlige endestasjon. At et ord som «godlynt» finnes i Landsforbundets ordliste over begreper som kan brukes i sammenheng med rusbruk/misbruk er svært lite sannsynlig. Aris synd er at han ikke fremstår som et forbudets svovelpredikant.
Kritikken fra Landsforbundet mot stoffmisbruk er hysterisk, smålig, og et stygt forsøk på å berøve ham ytringsfrihet og kunstnerisk frihet – fordi han er gift med en prinsesse. Ytringsfrihet for semi-kongelige er åpenbart et vanskelig tema.
Da er nok Mette-Marit en kongelig trendsetter efter organisasjonens hjerte. Hun har tatt aktiv avstand fra sin fortid, og gjør sitt beste for å tilpasse seg en konform og etablert rolle som kongelig. Hun forsøker å fjerne minnet om hennes fortid fra folkets hukommelse, og ikke utfordre noen i utformingen av sin rolle.
Derfor kan jo Landsforbundet mot stoffmisbruk gjøre Kronprinsessen til sin høye beskytter.
