Aftenposten melder idag at regjeringen sender forslag til felles ekteskapslov ut på høring. Det var sannelig på tide.
Liberaleren er verdiliberal. Vi synes det er positivt med alle forhold inngått i frivillighet mellom samtykkende mennesker. Om det er motsatt kjønn eller samme kjønn, og om det er to eller flere i forholdet, er oss revnende likegyldig.
Enkelte klarer ikke å se på kjærlighet mellom mennesker like positivt som redaksjonen i Liberaleren. Kjærlighet kan være enkelt og fint, men også komplisert og vanskelig. Vi skulle tro at de fleste bør ha nok med sin egen kjærlighet og sitt eget forhold. Slik er det ikke. Enkelte har helst sterke meninger om andres kjærlighetsforhold.
Det er ikke akkurat noen bombe at KrF mener ekteskapet bør forbeholdes forhold mellom mann og kvinne, og at også barneoppdragelse skal foregå i denne rammen.
Å ikke se at familieforhold i Norge anno 2007 er langt mer mangfoldige enn KrFs beskrivelse, er å fornekte virkeligheten. Det finnes ganske mange homofile familiehusholdninger som inkluderer barn. Det er ingen grunn til at disse skal ha et dårligere rettsvern enn barn av heterofile ektepar, samboere, eller enslige.
Prinsipielt mener Liberaleren at det ikke er behov for noen ekteskapslov. Mennesker som ønsker å dele sitt liv med hverandre burde ikke trenge å få sitt samliv velsignet eller legalisert – hverken av familien, staten eller høyere makter.
I 1972 ble homofilt samliv avkriminalisert, i 1993 kom Partnerskapsloven. Innen 2009 har Norge kanskje fått en legningsnøytral ekteskapslov. Det går riktig vei.
I tråd med sitt syn på politisk styring av statskirken kan det hende regjeringen i forslaget til ekteskapslov vil ta til orde for at homofile som ønsker vielse i kirken skal få lov til det. I dette spørsmålet er regjeringen splittet, fordi SP ikke kan akseptere at kirken får et slikt pålegg.
Liberaleren vil også advare mot å bedrive statlig styring av kirkelige seremonier på en måte som er i strid med kirkens egen lære.
Statskirken har kommet et stykke på vei når det gjelder å akseptere homofile i såkalt vigslede stillinger. I Sverige er det laget et rituale for velsignelse av homofilt samliv i kirken. Dette til tross for at kirken der er skilt fra staten. Så er det kanskje håp for den norske statskirken også.
Regjeringen vil også gå inn for at homofile skal kunne vurderes som adoptivforeldre, på lik linje med heterofile ektepar og enslige. Også dette bifaller Liberaleren. Seksuell legning er intet kriterium som bør brukes til å avgjøre om du er egnet til å avgjøre hvem som er gode omsorgspersoner og foreldre.
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring har lenge jobbet systematisk for å sikre flertall for et lovforslag. At regjeringen er splittet har vært klart siden Soria Moria-forhandlingene. Regjeringen trenger 9 stemmer for å få flertall. Venstre alene kan med sine 10 representanter rydde all tvil av veien. Liberaleren har tidligere kritisert regjeringen – og Venstre – for ikke å gå i forhandlinger slik at dette lovarbeidet kunne forseres. LLHs leder Jon Reidar Øyan gir overfor Aftenposten uttrykk for at han regner med å skaffe de stemmene som trengs, og er sikker på at H og SP vil fristille sine grupper. Dette viser at representantene for flertallet som faktisk finnes for disse reformene, Ap, SV og Venstre) ikke tidlig nok har bidratt til å skape klarhet om at endringene vil bli vedtatt.
Det er på tide å skape den klarheten nå.
