Det skal være bedriftene, gjennom eierne og styrene, som må bestemme hvordan styredokumentene skal utformes og hvilket språk medlemmene skal bruke i styrerommene.
For Liberaleren er det naturlig med et liberalt standpunkt. Det betyr at styremedlemmene skal få tale med den stemmen og det språket som hver enkelt har. Hvis eierne derimot har bestemt at engelsk skal være det offisielle språket, skal eiendomsretten sørge for at de som eier bedriften får viljen sin. Saker som dette kan være et dilemma i statlige bedrifter der den private eiendomsretten står svakt.
I en norsk bedrift der styremedlemmene er norske, blir det automatisk få taler på språk som er vanskelig for mange av medlemmene i styret, for eksempel det thailandske språket. Styremedlemmene og bedriftens ledelse ønsker å bli forstått, ønsker å få igjennom sine synspunkt. Da må de som skal overbevises forstå innlegg og saksfremlegg. Derfor vil språk og taleformer regulere seg selv, uten innblanding fra myndighetene.
Det er LO som vil lovfeste norsk i styrene, en sak som også Dagsavisen omtaler.
Utgangspunktet for LO sin bekymring er Kjell Bjørndalen. Han ble utnevnt som styremedlem i det engelskspråklige Statoil-styret. Han har offentlig uttalt at han ikke behersker engelsk så godt. Da burde han i utgangspunktet vært diskvalifisert som styremedlem i StatoilHydro. En bommert å utnevne Bjørndalen!
Hvis regjeringen støtter LO i denne saken, får vi et nytt unødvendig inngrep i næringslivet. Det bør danne et nytt grunnlag for å stille spørsmålet: Er det LO som er regjeringens sjef?
