FrP-formann Siv Jensen ber Jens Stoltenberg synge hele Internasjonalen – inkludert 3.vers. Sosialistene beskylder Jensen for å være historieløs. Men: At Jens og co. ikke synger 3.vers er et bevis på at virkeligheten er endret. Om FrP-formannen faktisk kjenner hele 3.vers er usikkert, men her er det:
I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
men ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet;
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.
Det er nok helst de to første linjene av verset Siv vil ha Ap til å synge. Ifølge Wikipedia synges Internasjonalen idag på følgende måte: «som oftest bare det første verset og så refrenget to ganger, hvor venstre knyttneve løftes andre gangen refrenget synges.»
Internasjonalen ble opprinnelig skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871.
Fra undertrykkede til undertrykkere?
Arbeiderbevegelsen kan hevde at arbeidere ble undertrykket, noe hele deres kampsang Internasjonalen gir uttrykk for. Det er en kampsang, der det allerede i første vers står at man skal samles på valen for å gjøre seg klar til den siste kamp. Mens rikfolk hadde både penger og makt, hadde vanlige arbeidere ingen av delene. De opplevet at statens lover ble brukt til å holde dem nede, og at skattene tynget.
Det er lenge siden arbeiderbevegelsen erobret det statlige maktapparatet, og dermed selv fikk makt til å utforme lovene og skrive ut skatter. Internasjonalens 3.vers beskriver en virkelighet slik forfatteren så den – og mange med ham. Det kan ikke tolkes, slik Siv Jensen muligens gjør, dithen at arbeiderne var mot lover og skatter. Ifølge Internasjonalen var de imot at lover og skatter skulle brukes til systematisk forskjellsbehandling.
Da arbeiderbevegelsen erobret makten begynte de å utforme lovene og utskrive skatter i samsvar med sin egen definisjon av rettferdighet.
Kan så Siv Jensen ha rett likevel?
Jada. For idag kan vanlige folk oppleve jungelen av lover og regler som umulig å forstå seg på, som et uttrykk for maktovergrep mot vanlige folk. De ville fjerne urettferdighet og forskjellsbehandling gjennom lovene, men arbeiderbevegelsen endte opp med selv å undertrykke gjennom et villniss av lover. De glemte det gamle uttrykket fra Håvamål: «Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes».
Det samme gjelder naturligvis skattene. Arbeiderbevegelsens politiske arm skriver nå ut skatter til det man anser som «høyverdige formål» – og vanlige folk opplever at de beholder like lite av egen inntekt som deres besteforeldre og oldeforeldre gjorde.
Dagens arbeidere har rett til å velge hvem som skal styre landet – men har endt opp med å skape en ny overklasse; av politikere og byråkrater. Som i større grad enn tidligere undertrykker gjennom lover og skatter. For både omfanget av lovboken og antallet skatter og avgifter har øket dramatisk efter at arbeiderbevegelsen erobret maktapparatet.
Vi liberalister vil hverken bruke lovene eller skattene til å undertrykke folk.
Vi vil at du skal beholde din inntekt, gjøre dine egne valg, og styre ditt eget liv.
Er det noen som bør gjøre de første linjene av Internasjonalens 3.vers til sine, er det nettopp liberalister:
I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Liberalister – mot undertrykkere av alle slag!
PS. Teksten til Internasjonalen er hentet fra Den store barnesangboka (!), Aschehoug 2001. DS.
