Hvis politikere (fra høyresiden) kommenterer lønnsforhandlingene, går både fagbevegelsen og politikere fra venstresiden ut med skarpe reprimander. Politikere skal ikke blande seg inn i forhandlingene. Punktum. Men det gjør SP.
Det er ikke uvanlig at politikere på høyresiden anbefaler såkalte moderate oppgjør i lønnsforhandlingene, slik at inflasjon og rente ikke presses i været. Kommer et slikt utspill noe i nærheten av tidspunktet for forhandlingene hver vår, tar det ikke lang tid før både fagbevegelsen og deres politiske marionetter på venstresiden tar skarp avstand. Og minner om at lønnsforhandlingene skjer mellom partene i arbeidslivet. Politiske myndigheter skal være forsiktige med å ytre seg om eventuelle ønsker for resultatene av forhandlingene.
Pussig nok er hverken fagbevegelsen eller marionettene deres imot å «smøre» oppgjørene med statlige penger og tiltak via statsbudsjettet. Det kalles «kombinerte oppgjør». Vi liberalister kaller det korporativisme.
Denne gangen er det ikke høyresiden som har vært ute med fromme ønsker om ikke å skade fedrelandets økonomiske utvikling.
Via NTB sirkulerer det nemlig en nyhetsmelding om at «Senterpartiets stortingsgruppe krever at årets landbruksoppgjør som starter torsdag, gir et inntektssignal som tar vare på fremtidstroen i landbruksnæringen.»
Landbruksoppgjøret starter altså idag. På arbeidstagernes side er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. På arbeidsgivernes side er staten v/landsbruksminister Terje Riis-Johansen. Han satt forøvrig i Bondelagets styre da han ble hentet inn av Jens Stoltenberg i forbindelse med dannelsen av samrøreregjeringen efter valget i 2005.
Egentlig burde bøndene anses som selvstendige næringsdrivende, som lever av sin egen inntekt. Dermed skjer lønnsdannelsen hver dag, i møte mellom produsentens (bonden) pristilbud og kundens villighet til å kjøpe varen. Men slik er det jo ikke. Få næringer i Norge om noen er så gjennomregulert som nettopp landbruket. Bøndene mottar som kjent milliarder i inntekter (kalt subsidier) fra staten via statsbudsjettet. Bøndene kan dermed karakteriseres som leilendinger under staten, og alle vi som betaler skatt er dermed deres arbeidsgiver. Det er langt fra Lofthus til Undheim.
Det vi er spente på, er om NTB-meldingen utløser refleksreaksjoner fra Ap og SV mot politisk innblanding i lønnsforhandlingene. Vi tviler. For i bøndenes lønnsforhandlinger er det jo nettopp politikerne som er arbeidsgiversiden.
Om Ap og SV skal leve efter sine egne prinsipper må de rykke ut og refse statsråd Riis-Johansen. De kommer ikke til å gjøre det. De er jo ikke med i samrøreregjeringen for ingenting..
Liberaleren derimot, er for fri lønnsdannelse, uten politisk – eller statlig – innblanding. Å forhandle om prisen på egen arbeidskraft er en naturlig følge av at menneskets medfødte eiendomsrett til seg selv.
