Russlands første folkevalgte president, Boris Jeltsin, døde idag 76 år gammel. Hans liv viser til fulle at enkeltpersoner kan ha avgjørende innflydelse på historiens gang.
Hans eftermæle vil preges av at han fjernet kommunistdiktaturet i Sovjet, men også for at han utpekte den autoritære Vladimir Putin til sin efterfølger.
Boris Jeltsin endret sitt lands retning ved flere anledninger. Hans ansvar for oppløsningen av Sovjetunionen kan ikke overvurderes. Han ble inspirert av Gorbatsjov, men syntes hele åpenhets- og reformprosessen gikk for sakte. Han havnet i opposisjon – først innenfor, så utenfor partiet. Og illustrerte problemene med Gorbatsjovs reformer; de var for svake, for små – og handlet egentlig om at Kommunistpartiet skulle beholde kontrollen med samfunnet.
Jeltsin klarte å skaffe seg en maktbase i Moskva – og Russland – uavhengig av Kommunistpartiet som Mikhail Gorbatsjov ledet. Det ble Jeltsins redning – og Gorbatsjovs undergang. Sistnevnte forsto ikke at Kommunistpartiets stygge arv med maktmonopol, terror og overgrep måtte plasseres på historiens skraphaug for at Russland skulle kunne tre inn i den moderne tidsalder av liberale demokratier. Men det ble Gorbatsjov som fikk fredsprisen. Ikke Jeltsin. Til tross for at Jeltsin gav de baltiske statene deres frihet tilbake der Gorbatsjov ville bruke militærmakt for å holde det sovjetiske imperiet sammen.
To ganger slo Jeltsin tilbake de konservative kommunistenes forsøk på å ta tilbake makten; under kuppet mot Gorbasjov i 1991, og da maktkampen om Russland ble avgjort i 1993. Jeltsins gjenvalg i 1996 sørget for alvor for at Kommunistpartiet ble detronisert som politisk kraft.
Jeltsin ville bringe Russland inn i rekken av vestlige demokratier. Problemet var at landet ikke hadde noen demokratiske tradisjoner å bygge på. Og heller ingen tradisjoner for økonomisk demokrati. Eiendomsrett og avtalefrihet – selve pillarene i markedsøkonomien var nærmest for ukjente å regne. Derfor gikk det også så galt i overgangen fra kommandoøkonomi til markedsøkonomi. De såkalte oligarkene sikret seg enorme rikdommer, mens folk flest mistet fotfestet.
Det var en svekket Jeltsin som nyttårsaften 1999 overdro makten i landet til sin nærmest helt ukjente protesjé Vladimir Putin. Et land uten demokratiske tradisjoner innen både politikk, økonomi og media synes nå å være ferdig med sin flørt med demokratiet. Putins styre bærer mer preg av autoritær makt enn demokratiske prinsipper. Under Putin har Russland gjenfunnet mye av sin styrke – og streber ikke lenger efter vestlige, demokratiske idealer.
Det er derfor symbolsk at Jeltsin forlater livet nettopp nå mens kretsen rundt hans arvtager Putin vakler mellom å sikre en tredje, ukonstitusjonell periode som president – eller håndplukke en arvtager. Jeltsin forlot Russland idag – det er lenge siden Russland forlot Jeltsin.
