Staten blander seg inn på de fleste felt, også hvem som skal få gifte seg. Maybritt Stusdal Matre og Kåre Morten Watne får ikke den statlige tillatelsen til å inngå ekteskap.
Paret er kjent fra filmen Kabal i hjerter. Filmen handler om Kåre Morten og Per som begge har down syndrom. Kåre Morten har fått seg kjæreste, Maybritt. I filmen forteller de om bryllupsplanene sine. Siden den gang, har forberedelsene til bryllupet kommet godt i gang, og vielsen var satt til å skje i Korskirken 5.mai i år. Det var i alle fall planen, helt til Fylkesmannen i Hordaland sa nei til ekteskapet. Årsaken til avslaget skal være at Kåre Morten vil trenge pleie i fremtiden som hans tiltenkte kone ikke vil være i stand til å gi ham, skriver Bergensavisen.
Liberaleren skal verken forsvare ekteskapslovgivningen eller velferdsordninger. Vi hadde helst sett at hele ekteskapslovgivningen forsvant, og ble et privat kontraktsrettslig forhold. Dit kommer vi ikke ennå, ikke i år for å være humoristisk. Vi forsvarer heller ikke offentlige velferdsordninger som er skattefinansiert. Uansett skal ikke ordningene være med på å begrense frihet eller personlige valg. Fylkesmannens inngrep i denne saken setter klare begrensninger på hvordan Maybritt og Kåre Morten vil leve, og det er fullstendig uakseptabelt. En bør jobbe for å avvikle ordninger en er imot, uten at det går på bekostning av frihet til individene.
Ifølge en underskriftskampanje og oppslag i media begrunnes avslaget med at Kåre Morten vil trenge pleie i fremtiden, og den pleien vil Maybritt umulig kunne gi han. Det er en gjetning fra Fylkesmannen i Hordaland som er en statlig instans. Uten å kjenne paret, vil skribenten påstå at det ikke finnes en perfekt mal for hva som er god pleie. Maybritt kan utmerket godt kunne gi sin kjæreste dette, uten at verken skribenten eller fylkesmannen sitter på fasiten som slår fast hva som er god pleie for Kåre Morten. God pleie kan godt være at han får frihet til å velge sin kone, uten statlig innblanding. Han kan også få et kort liv, og da er fylkesmannens frykt helt ubegrunnet. Ingen sitter med en fasit for fremtiden, heller ikke for personer som har down syndrom.
