Liberaleren fortalte tidligere iår at DLF ville stille liste ved bystyrevalget i Oslo. Nå er listen klar, og vi utfordret DLF til å fortelle hvorfor Oslo-velgerne bør bruke DLFs liste.
Per Aage Pleym Christensen har invitert meg som leder av DLF til å fortelle hvorfor vi stiller til valg. La meg først takke for invitasjonen. Vi har mye å si til dette, men vi skal forsøke å være korte.
Av Vegard Martinsen, leder i Det Liberale Folkepartiet
Generelt
Partier stiller til valg, men valgresultater er ikke alltid det viktigste. Det skjer mye aktivitet i partier som ikke gjenspeiles i oppslutning i valg.
DLF er et 100 % konsistent liberalistisk parti. Liberalismen er begrunnet med utgangspunkt i Vestens verdier, de verdier som i stor grad kom frem under opplysningstiden og som vektlegger individualisme, individers rettigheter, rasjonalitet (inkludert skille mellom religion og politikk), individuell frihet, frihandel, etc. Disse ideene kulminerte i dannelsen av USA: «Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er … utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet . . .».
DLFs program er dels en beskrivelse av hvordan et fritt samfunn vil fungere/skal organiseres, og dels en påpekning av hvordan de skjevheter vi ser i Norge i dag er resultat av mangel på frihet, og at disse skjevhetene ikke ville ha forekommet i et fritt samfunn.
Det viktigste ved DLF er å spre kjennskap til de ideene som friheten bygger på, og i og med at DLF er et parti som stiller til valg åpnes det derved en rekke dører hvor disse ideene kan komme igjennom til folk flest:
DLFs program blir registrert og lagret i en rekke private og offentlige databaser hvis tema er politikk, og er da lett tilgjengelige for forskere, journalister, studenter og lærere.
DLFs program er spredt til et betydelig antall biblioteker og skoler.
På noen skoler får elever i samfunnsfag før Stortingsvalg og kommunevalg i oppdrag å sette seg inn i ulike partiers programmer, og så skal de i timen informere sine klasser på vegne av det parti de fikk tildelt: noen legger da frem Høyres syn, noen legge frem Venstres syn, og nå vil noen legge frem DLFs syn. Vi får stadig henvendelser far elever som ønsker materiale fra oss, materiale som de skal benytte i undervisningen.
Et parti har også et rekrutteringsgrunnlag som andre typer organisasjoner ikke har. Hvis ikke DLF hadde eksistert ville mange av de som nå søker til DLF sannsynligvis ikke ha vært kjent med at det finnes en liberalistisk ideologi/at det finnes et liberalistisk miljø.
I Oslo bystyre
Mht mer konkrete ting vi vil arbeide for i Oslo bystyre kan vi nevne følgende:
Vi vil gå inn for alle mulige reduksjoner i skatter og avgifter, og vi vil gå inn for å privatisere alt som er mulig å privatisere. (Det er dog ikke så mye vi kan gjøre her, kommunen er i stor grad bundet opp av lover som må følges.)
Vi vil gå inn for reelle privatiseringer av sykehjem, omsorgsboliger, etc., og vi vil tillate alle private alternativer.
Enkelte andre partier tror at privatisering er omtrent det samme som konkurranseutsetting. Men konkurranseutsetting er ikke en reell privatisering – privatisering innebærer at folk selv fritt skal få velge tilbyder og så betale med egne penger. Konkurranseutsetting innebærer at kommunen med skattepenger betaler en privat aktør som kommunen har valgt ut, noe som ofte fungerer dårlig for brukeren fordi den viktige koblingen mellom tilbyder og mottaker/bruker brytes i og med at kommunen opptrer som mellommann.
Det frie marked forutsetter at den som betaler, direkte eller indirekte, er den som mottar tjenesten, og denne linken brytes dersom det offentlige (stat eller kommune) tar pengene fra kunden og betaler til tilbyder uten at kunden har noe særlig å si (annet enn ved å avgi en stemme annethvert år). Konkurranseutsetting har svært lite med privatisering å gjøre.
Vi vil også arbeide imot all regulering av private eiendommer: folk skal få gjøre hva de vil med sine eiendommer, f.eks. skille ut deler og la andre bygge der, eller sette i gang en annen type virksomhet enn tidligere bedrevet. DLF er også imot all ekspropriasjon.
Vi vil gå inn for Ja når kommunen skal uttale seg om private skoler som søker om etablering.
Vi vil redusere forfølgelsen av de narkomane (i den grad vi kan gjøre dette i kommunen – legalisering krever lovendring), vi er sterkt imot at de jages fra sted til sted, slik det lenge var praksis for i Oslo.
DLF vil også fungere som vakthund overfor det Høyre/FrP-dominerte byrådet som vi antagelig vil få også etter valget.
Til slutt vil jeg si at jeg tror at det er bra at liberalister nå har et liberalistisk parti å stemme på. Når man ser politikere fra de andre partiene på TV så ser man at de alltid går inn for forslag som vil redusere individets frihet, som vil redusere det enkelte individs ansvar for eget liv, som vil redusere velstanden, som vil øke det offentliges makt. Enhver liberalist som har stemt på vedkommende eller hans parti vil da føle seg ille berørt av dette. Men nå kan liberalister si at de ikke stemte på vedkommende eller hans parti, de kan si at de stemte på det eneste partiet som arbeider for individets frihet og som vil at det offentlige kun skal ta seg av de legitime primæroppgavene. De kan si at de stemte på det eneste parti som står på Vestens verdier i en tid da disse er under angrep internt fra entusiastiske og ivrige velferdsstatstilhengere i alle partier, og eksternt fra barbariske krefter, de kan si at de stemte på det eneste parti som er for individuell frihet, de kan si «jeg stemte på DLF».
